I dag har jeg gjort noe jeg har utsatt i mange år, jeg har vegret meg for å åpne dem og vært redd for at dette ville åpne noen sår jeg ikke ønsket å føle på. Men nå behøver jeg det, jeg trenger å finne svar, og finne ut hvor det gikk så galt som det gikk med meg. Alt ligger i fortiden, og jeg må gjøre meg ferdig med dette før jeg klarer å gå videre. Jeg har funnet ut at å unngå fortiden sin bare skaper større problemer, og skader meg i lengden, og nå er jeg klar for å åpne disse albumene som har stått i skapet i så mange år, uten å ha blitt åpnet av meg.
Om dere tror mobbing er en fillesak, en myte og noe som ikke foregår på deres skoler, så må dere bare tro omigjen, barn er groteske med hverandre og gjør det vanskelig å oppdage for dem voksne, dem plager hverandre ihjel, og disse bildene ønsker jeg å dele med dere!
Bilder sier mer enn tusen ord, og disse utpekte seg hos meg, og jeg synes disse viser hvor ødeleggende mobbing er, og hva det kan gjøre med de unges sinn og psyke.
Dette er på barneskolen, der det egentlig var helt greit, sett bort ifra voldelig mobbing, og utestenging, jeg ante ingenting her om at det ville bli 10 ganger værre på ungdomskolen, og om jeg hadde visst hva jeg gikk til, hadde jeg nok valgt å ende livet allerede, ei jente full i angst allerede på tross sin unge alder, og allerede full i mange traumer som ville prege henne resten av livet.
Dette er på ungdomskolen, da jeg hadde det skikkelig ille. De fleste andre rundt meg på dette bildet smiler og ser ut til å trivest i konfirmasjonen sin. Jeg klarte ikke å spise fordi jeg gruet meg så mye, så jeg svimte faktisk av i min egen konfirmasjon, jeg var redd ifra før, og skulket så mye jeg klarte uten å få problemer hjemme, og denne dagen var tortur for ett mobbeoffer, og hele gjengen rundt seg i en slik setting.
Mobbing fører til selvmord, det er ingen hemmelighet, det fører til at mennesker ikke ser annen utvei en å avslutte livet, man ser ingen ende på torturen det er, og det må stoppes!
Jeg har arr og men etter denne tiden som JEG må leve videre resten av mitt liv med, mens mobberene lever i beste velgående, og ofrer sikkert ikke meg en eneste tanke. Jeg er helt sikker på at en trygg oppvekst og ingen mobbing kunne reddet meg.. så langt tør jeg å gå i påstanden. Jeg hadde ingen tjangse, fordi noen valgte at meg kunne dem mobbe ihjel, og jeg er glad jeg har lagt bitterheten bak meg, og klart å gå videre.
At jeg nå klarer å se i disse albumene, uten å måtte stoppe, er fremgang. Jeg blir sterkere og jeg får ett klarere bilde av hva som skjedde, jeg ser også at dette overhode ikke var min feil, men deres 🙂 det er ikke mitt problem, men det er faktisk mobberene sitt problem, og jeg akter å ikke leve videre med denne byrden som har blitt plassert på skuldrene mine. Jeg står her i dag, og er sterkere enn noengang. Å henge ut noen, er overhode ikke meg, og det tror jeg mange skal være glad for 🙂
Jeg håper folk tar til seg dette her, og at jeg får frem budskapet mitt. Jeg håper at disse bildene viser dere hvordan mobbing ødelegger liv litt etter litt, og at nulltoleranse for mobbing alltid skal være målet. Mobbing er det værste jeg vet.
