Jeg må ærlig innrømme at det føles ganske så rart å måtte oppsøke politiet så ofte som jeg nå må når jeg lever ett såpass lovlydig liv som jeg gjør, jeg mener! jeg får puls bare jeg kjører for fort i en forbikjøring!😳
Å leve lovlydig var en del av pakka den dagen jeg valgte det livet jeg lever nå, når jeg tok avgjørelsen om å endre livet var å holde seg til loven våres også en naturlig del av pakka.
Jeg har aldri vært på dette kontoret så mye som den siste tiden og det føles ut som det er jeg som blir straffet for noe andre gjør.💔
Det eneste jeg ønsker meg er å få være i fred.
Jeg har det bra med meg selv for tiden, jeg føler at livet er bra ellers og da vil ikke slike ting kunne velte lasset mitt men det er helt tilfeldig. At jeg har det bra akkurat nå gjør at jeg ikke tar til meg dette av noen særlig grad, at jeg klarer å distansere meg ifra alt det negative men det er kun fordi at jeg er på ett bra sted.❤️
Det verste er at jeg ikke har gjort noe annet en å be om fred i livet mitt, jeg kjenner at dette er skikkelig urettferdig. At jeg må ta forhåndsregler og begrense meg på grunn av ett annet menneske. Jeg unner ingen å ha det slik.
Ett besøksforbud føles bare ut som en falsk trygghet og jeg undrer meg over hvor mange brudd må til før noe faktisk skjer? mine tanker går til dem som er mer plaget en det jeg er, dem som lever i frykt. ❤️
Nå må jeg riste av meg det hele og gjøre meg klar for den første offisielle undervisningen på internettet! 😁 hodet er på mange forskjellige steder i dag så jeg håper at jeg klarer å samle tankene om dette viktige jeg har foran meg. 🤭 studieplassen min er klar! Jeg gleder meg til og se hva første skoletime inneholder ❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og lg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share