Når naturen blir den beste terapien

Etter denne dagen med heftig blogging og selvransakelse så kom behovet for og komme seg ut og gjøre noe annet. Som par setter vi stor pris på disse «terapitimene» våres ute i naturen, og vi legger turer dit også jeg kan nyte av omgivelsene vi har rundt oss!

Etter en dag der jeg har brukt mye energi på og gå igjennom fortiden og sortere på åpen blogg så alle kan lese kom behovet for og fylle på, og hvor er det vel ikke bedre enn å gjøre det her?

Turen i dag gikk til Kannesteinen som er formet av havet og en naturattraksjon her på stedet jeg bor, jeg tar meg selv i å tenke på hvor heldige vi er som har dette bare en biltur unna og i dag tok jeg enda ett steg i denne tilfriskningen! Jeg kom meg helt ned i fjæren for første gang, og med en forlovede bak meg som var livredd for at jeg skulle falle ble dette en latterfylt tur for våres del.

FY flate så godt det var og kjenne på sjølukten med masse varme klær på seg og DET været! Det er jo dette livet handler om, disse øyeblikkene som ikke en gang fanges på bilder, der man bare er sammen og gjør noe nytt. Jeg for min del bruker naturen i denne prosessen aktivt, jeg holder meg rusfri fordi jeg finner rusen min i slike turer ut i naturen, jeg føler meg som en del av noe større og tingene får en større betydning, man føler seg liten men alikevel på vei ett sted og viktig.

Å tømme seg i offentligheten om ett liv utenom det vanlige er langt ifra enkelt, men det har gjort noe med meg og denne skammen jeg alltid har følt på. Den er fjernet og da har jeg oppnådd nok. Jeg kan bare si hva som har fungert for meg selv, jeg har ingen fasit men jeg har knekt mange koder på grunn av denne bloggen. 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

2 kommentarer
    1. Så fine bilder, og sterk fortelling om livet ditt som du deler. Jeg ser at mange leser bloggen din, og jeg er sikker på at det er fordi du våger å være ekte om det som har vært, og er, vanskelig i livet. Det er alt for mange som ikke tør si noe om sine ting, og lever et ensomt liv bak fine fasader. Du ER ekte, og du våger å møte realitetene uten ruståken som døyvet dine indre smerter. Jeg tenker også at den jobben du gjør med å holde foredrag i ungdomsmiljøer er ekstremt viktig. Fortsett med det. Knytt deg opp mot kommunen som ressursperson, for du besitter kunnskap er erfaringer som kan hjelpe andre også.
      Flotte jenta, damen! Pen er du også. Vær sterk, også på de dagene når du kjenner svakhet. Folk er ikke gode på å hjelpe og bry seg om hverandre lenger. At du viser den rå siden av livet er jeg imponert over.

      Andre som leser her? Er dere redd for å kommentere denne modige jenta?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg