Jeg skal være med og påvirke med snapchat sammen med Metalheads against bullying og tankene mine vandrer tilbake til den gangen jeg stod hjelpesløs imot alle, jeg var offeret og opplevde både fysisk og psykisk mobbing igjennom 9år på skolen. På barneskolen hadde jeg noen, mens på ungdomskolen hadde jeg veldig få, det var som å gå inni ett torturkammer hver eneste dag og jeg brukte alle ynskyldninger i verden for å ikke komme på skolen, og på samme tid skjule det for mine foreldre i redsel for at pappa skulle dukke opp full på skolen og “ta dem” eller at mamma skulle freake helt ut og gå bananas på skolen og gjøre mobbingen bare enda værre. 

Mobbingen ødela hele selvbildet mitt og førte til spiseforstyrrelser og selvskading uten sidestykke, jeg var totalt aleine og følte meg som den styggeste jenta i hele verden, og da en eldre person viste interesse for meg så endte jeg opp med å bli voldtatt i min egen seng mens mamma var på jobb. Alt jeg strebet etter var godkjennelse på at jeg var god nok, pen nok og tiltrekkende nok og det ble en destruktiv start på kjærlighetsfronten. 

Da jeg startet og ruse meg på alkohol var det som om jeg fant stemmen min, personligheten min og den utadvente versjonen av meg selv, endelig turte jeg og ta igjen! endelig fikk jeg det i kjeften jeg som hadde holdt kjeft i alle disse årene, jeg fikk troen på meg selv og følte meg mektig imens alkoholen var i systemet og jeg falt pladask for denne drikken som forandret hele meg! jeg følte meg sexy og verdt noe! på grunn av mobbing og ett ødelagt selvbilde startet jeg å ruse meg ifra første stund!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg sier hele tiden at jeg er født inni rusen siden pappa har vært alkoholiker hele mitt liv og jeg har blitt eksponert for både festing og bråk helt siden jeg kunne og gå selv, og mye har vært feil, men uten mobbingen hadde jeg kansje fått en tjangse her i livet? alt ville vært anderledes om jeg ikke ble grovt mobbet igjennom alle disse årene! 

Kirkelig nattkafe var det som engasjerte meg og som jeg etterhvert ble lederen for! ingenting kunne tilsi at jeg ville få store problemer med alkoholen, jeg skydde den fordi min egen far hadde valgt denne drikken foran meg hele livet og jeg ønsket ikke å gå i hans fotspor, men hva gjør man når alkoholen gjør deg kul? hva gjør man når man lever i ett taust fengsel døgnet rundt og opplever å bli behandlet som dritten under skoa til alle på skolen? hva gjør man da? selvsagt ruser man seg og føler for noen timer at man er verdt noe, jeg hadde faktisk ingen tjangse imot rusen ifra første stund på grunn av mobbingen! 

Livet hadde vært så anderledes! jeg hadde sikkert taklet godt min hjemmesituasjon om jeg ikke måtte igjennom terror på skolen hver eneste dag og om jeg hadde sluppet og ligget hele nettene og gruet meg til å motta andres dritt igjennom hele skolehverdagen, da hadde jeg kansje ikke valgt rusen og eldre venner? om jeg hadde fått denne trygge skolehverdagen hadde alt vært så anderledes  og det værste er at mange mange voksne var vitne til dette og visste hva som skjedde i korridorene, UTEN å gjøre noe med det! vi sa ifra utallige ganger! det finnes ingen ynskyldning i verden for dette og det provoserer meg grusomt. 

Mobbing ødelegger liv! og hver gang jeg ser meg selv i speilet så tenker jeg på dere som utøvde denne mobbingen, jeg betrakter meg selv i speilet og prøver å si positive ting til meg selv fordi selvbildet mitt har jeg måttet reparere i alle disse årene, og det er fortsatt ganske så dårlig på grunn av dere. 

Jeg er 33år gammel og føler meg utilpass om jeg ikke vet hva alle i rommet tenker om meg, jeg har levd med sosial angst hele mitt liv og har ødelagt alle forhold til andre mennesker igjennom alle disse årene fordi dere har preget meg. Dere har ødelagt så ufattelig mye imens dere lever deres liv og fullfører disse drømmene deres har jeg selv gått på nav hele mitt voksne liv. 

Jeg er 33år gammel og lurer hver eneste dag på om min kjære egentlig elsker meg eller ikke, fordi dere har ødelagt all tro på meg selv. Igjennom alle årene med drittslengning og trakkasering på det værste sitter jeg nå og lurer på når min kjære bare vil gå ifra meg fordi jeg ikke er god nok. Alt dette på grunn av dere mens dere lever livene videre, sitter jeg her og betaler for skadene dere påførte meg. 

Den gamle ungdomskolen der jeg hadde det som værst ble revet for en stund siden og alle er så triste offentlig fordi den måtte jevnes med jorden, men jeg sitter her og føler en lettelse. En lettelse fordi jeg slipper og gå forbi denne skolen eller se den ifra gata, mens klumpen i magen bare vokser, jeg slipper og bli påminnet denne traumatiske tiden hele tiden og dette er en av grunnene til at jeg har blitt boende her, fordi jeg har fått den på avstand. Den er jevnet med jorden men det er ikke alle minnene om hvordan det var å bli spyttet på, kalt stygge navn hele dagen og bli tråkket på mens du lå nede. 

Jeg klandrer ingen og har ikke tenkt å stille mobberne til veggs, såpass gammel og vis har jeg blitt, men jeg ønsker så inderlig at min historie kan bli tatt til etterretning og læres noe av! mange visste om mobbingen jeg igjennomgikk på skolen uten å gripe inn, og mange av mobberne mente sikkert ikke noe med det som ble gjort, men det har preget meg og preger meg fortsatt nok til å ødelegge min livskvalitet. Jeg er 33år gammel men føler meg ofte fortsatt som det offeret dere gjor meg til den gangen, HELT uten grunn… 

Jeg kunne blitt noe annet om det ikke hadde vært for at dere tok ifra meg den tjangsen jeg hadde foran meg. Mobbing ødelegger liv, det kan jeg skrive under på.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share