Facebook mener at innleggene mine er spam på facebook, så jeg regner med det er noen som rapporterer meg, og jeg har fått begrenset tilgang til facebook nå hele 3 ganger, uten noen som helst svar på hva som er galt. Om jeg bare hadde fått svar, så hadde jeg vell aldri gjort samme feil igjen men det er vanskelig når jeg ikke aner hva som kan endres så innleggene mine ikke anses å være spam. Jeg deler bloggen kun på grupper spesiallaget for deling av blogger så jeg fatter ikke hva som egentlig er feilen. Før i tiden var facebook kjappe med å svare folk som hadde spørsmål, men når jeg har sendt inn 20 forskjellige meldinger overalt og får fortsatt ingen svar. 90% av leserene mine kommer fra facebook, og mange har ikke fått med seg at jeg har flyttet bloggen en gang, og mange spør om jeg kan sende dem linken til bloggen fordi dem ikke lenger finner den! Det er utrolig frustrerende for meg som blogger (ja jeg har blitt blogger), når jeg går så drastisk ned, og vet at dem som ønsker å følge bloggen ikke lenger finner denne. Har dere noen tips til hva dette kan være? Jeg har begrenset tilgang til 4.April så jeg må nok vente til da uannsett, men hadde vært veldig greit å vite hva som gjør dette, så jeg ikke blir blokkert igjen for mange dager 🙂 jeg har det ikke særlig godt i dag, så småting og også dette bare føles enda værre enn dem er. Det er bagateller egentlig som føles tyngre i dag enn det gjor i går. Jeg er glad jeg fikk to dager på rad med gode dager så jeg har noe å gå på i dag, for denne dagen har vært seig og jævlig.
Hodet er ikke på rette plassen i dag, og verk i kropp og hode gjør at humøret er kraftig påvirket også. Selv min kjære blir irriterende, og det er han overhode ikke til vanlig, så jeg innser det bare er meg og ikke alle andre som er problemet 🙂 det er rart det her for meg, og ha møkkadager der jeg skal reagere på en rusfri måte, jeg skal takle slike dager som ett rusfritt menneske, jeg som alltid har tydd til rus når ting ikke har vært rosenrødt og glitter og gull. Det er ikke akkurat enkelt for meg å lære alt på en gang, og jeg merker hvor mye vanskeligere det er når man faktisk oppå alt har en skikkelig dårlig dag der ingenting i verden kan gjøre den bra for deg. Fokuset viskes litt bort på en måte og man famler mer, men for meg er det aldri ett alternativ og ty til flasken igjen. Det hjelper meg å få det ut her på bloggen, men det er veldig synd at så mange ikke finner veien inn hit. Jeg krysser fingrene for at folk oppdager den etterhvert 🙂 og får med seg flyttingen og at jeg får startet å delt den i grupper på facebook igjen. Jeg håper også at jeg får en bedre dag i morgen, der smertene ikke er så tilstedeværende for en blir sliten av å konstant ha vondt, og man blir ikke så hyggelig å være sammen med! Jeg er rett og slett gretten! Og ellers er jeg i veldig stabilt og godt humør, men i dag har jeg vært sur helt siden jeg stod opp grytidlig i dag.
Dvalen og Coronafaren har egentlig bare vært en pust i bakken for oss, vi hadde muligens behovet for denne freden over oss en stund, og jeg hadde faktisk ikke hatt nubbetjangse å holde det gående som jeg gjor en periode nå når jeg trapper så fort ned disse medisinene fra helvetet, men jeg kjenner også at jeg begynner å bli lei. Og når jeg er begynt å bli lei så tenker jeg igjen på dem som sitter aleine der ute, eller dem med mange barn, dem som sliter enda mer enn meg for det er det mange av! Så jeg håper dette roer seg ned, at det ikke blir så ille, og at man kan avblåse dette litt etter litt. Jeg ber en stille bønn for verden våres, som er så forandret at vi nesten ikke kjenner oss igjen. Jeg krysser alle fingre for at skadene ikke blir så store, at helsevesenet har tatt riktige og gode beslutninger som jeg tror og at forhåndsreglene vi alle har tatt virker fortere enn antatt. Nå når vi har gått uten alt vi er vant med, så setter vi kansje mer pris på de småtingene vi ikke legger merke til vi har før vi mister det! Jeg savner vennene mine noe helt vanvittig akkurat nå, bare det å kunne besøke hverandre, klemme hverandre og være sammen rett og slett! Jeg tenker at vi kommer til å være megasosial den første tiden og gli tilbake til det vanlige etterhvert, jeg tror alle har ett stort behov for hverandre når vi først slipper ut i det fri, og jeg GLEDER meg slik! Det er så mange ting jeg har lyst å gjøre, men som jeg selvsagt lar være nå, så listen blir lengre og lengre til dette er over! Vi får mye å gjøre fremover med andre ord.
Selvom jeg har gått rundt som en bombe i hele dag og føler jeg ikke har fått gjort noe så har jeg ordnet mye tross alt, så nå tenker jeg å ta resten av kvelden på sofaen og prøve å sove så mye jeg klarer, og kunne egentlig ønske jeg kunne sovet noen døgn i strekk og våknet helt bra igjen, viss jeg ønsker det nok går det kansje i oppfyllelse! 