Det er torsdag og matutleveringsdag på Frelsersarmeen! Og jeg er en av dem som har benyttet meg av dette tilbudet i perioder der økonomien har vært bånn i bøtta, og jeg ikke har hatt penger til å kjøpe meg noe som helst, mest på grunn av rusen som har tatt hele potten av utbetalinger, og min manglende evne til å prioritere riktig. Men jeg må si det tok meg lang tid å klare å gå dit, på tross av at jeg så mange mennesker ta imot denne hjelpen uten å nøle, mens inni meg måtte jeg bryte ned noen barrierer før jeg endelig klarte å dukke opp der selv. Jeg tenker jeg overhode ikke er aleine om denne følelsen, og jeg stiller meg som frivillig til å være med dem som har vansker for å møte opp selv.
Dette er ett av tiltakene som jeg er stolt over vi faktisk har på den lille plassen vi bor og jeg opplyser alle jeg vet sliter med å få endene til å møtes av ulike grunner dette tilbudet, for det er lite opplyst og det er få som vet om dette, av dem som faktisk trenger det. Jeg ser også en stor forskjell her, og det er at dem som virkelig trenger det føler det skamfullt å gå dit, og dørterskelen er altfor høy. Jeg merker på meg selv at det er enklere å gå dit og hente for andre, enn å gå dit for å hente til meg selv, og det er noe med oss mennesker når vi tar imot veldedigheten. Vi er opplært til at vi skal klare oss selv, og at slike tilbud bare er for dem som ikke mestrer livene sine, man er på en måte mindreverdig når man møter opp og tar imot gratis mat, og denne følelsen ønsker jeg å eliminere, for jeg vet så godt at det er så mange som sitter og virkelig sliter, men som lar stoltheten stå i veien for at man har mat på bordet.
Igjennom mitt frivillige arbeide prøver jeg å belyse disse tingene som man har tilbudet om når man først står der, men som få vet om eksisterer. Det finnes ikke flaut og ekkelt å gå dit, og man blir behandlet med den største verdigheten som finnes av disse to damene som står der og tar deg imot med åpne armer, det finnes ikke skummelt, og etter den første gangen har man kommet over denne skrekken man har når man tenker på å gå og hente matkasser hos frelsersarmeen! Dette er virkelig ett tilbud jeg støtter og jeg syns det er så fantastisk at vi har muligheten til å skaffe oss mat når vi trenger det, uten å føle skam av den grunn.
Jeg har vært på farten i hele dag og kjørt rundt slik som jeg liker å ha det 🙂 Mamma har jeg fått til tannlegen og jeg har hatt noen gode samtaler med noen som er meg nær. Hverdagene er anderledes nå, jeg får så mange ting utav dem, og selv på dager der jeg overhode ikke har en eneste ting på tapeten har en tendens til å fylle seg opp igjennom dagen. Man klarer ikke å kjede seg i livet mitt, jeg har alltid noe på gang og en vei jeg ønsker å brøyte meg fremover på.
Helgen ligger der fremme og frister meg, jeg prøver fortsatt å holde denne enorme gleden på avstand, for å skåne meg selv rett og slett, men jeg gleder meg å sinnsykt til å være med barna mine igjen, iallefall nå når alt rundt meg går så bra! Jeg kan møte dem med stolthet denne gangen, ikke som før da alt var kaos rundt meg hjemme. Jeg vet hvem jeg er, og jeg vet at jeg er en god mor på tross av alt. Det er bare torsdag i dag, og timene telles ned…. jeg gleder meg! 
