Såå mange ganger har jeg kommet over slike kommentarer på nettet og helt forvrengte forestillinger av hva en rusmisbruker er, og jeg blir skremt når jeg ser slike holdninger der ute. Rusmisbrukere er ikke en egen og skjelden rase, vi er som alle andre mennesker med samme følelser og tanker, vi har bare komt ut skjevt og trenger faktisk bare støtte og hjelp til å komme innpå det rette sporet igjen, det blir vanskeligere når slike holdninger verserer der ute og jeg ønsker oppriktig og være ett ansikt som ikke ligner på denne forestillingen noen har om hva en rusmisbruker er!
Den dagen Eysteinn kom til Måløy og ba MEG om å starte en egen selvhjelpsgruppe bare 2 måneder etter at jeg tok min siste øl skremte dritten av meg! hvordan kunne han gi meg ett slikt ansvar, når jeg overhode ikke stolte på meg selv en gang? det ble starten på noe helt fantastisk! JEG fikk ansvar, og noen stolte oppriktig på at jeg kunne ta det! jeg tok ansvaret høyst alvorlig og la sjelen min i denne oppgaven, og uten den hadde jeg følt meg fullstendig aleine når jeg hadde forandret en tanke inni meg om å leve ett rusfritt liv der ingen andre rundt meg hadde forandret seg i det hele tatt. Dette ansvaret førte til at hver gang jeg følte på frustrasjonen over dette normale livet jeg ikke kunne spillereglene for så tenkte jeg på ansvaret jeg bærte, og det førte til at det som kunne blitt russug bare endte opp med å bli ett enda større hat mot rusen som kontrollerte meg fullstendig en gang i tiden.
Mandag fikk jeg en telefon om jeg ønsker å stille som foredragsholder om 1år på ett stort seminar som jeg hadde gleden av å være på for første gang i år. Han spurte om jeg ønsket å stille ett år frem i tid og snakke om min rusfrihet! kan dere tenke dere hvordan dette føles for meg? at han stoler på at jeg fortsatt er edru og rusfri om 1 helt år!? DETTE er det som er viktig, at jeg får denne følelsen av at andre stoler på meg og min rusfrihet, jeg er ett menneske som alle andre her i verden, og jeg er like troverdig som hvilken som helst annen, rusmisbruket mitt har ingenting med min personlighet eller hvem jeg er, det er en sykdom på lik linje som alle andre sykdommer, og det har ingenting med om noen kan stole på meg eller ikke. Du finner falske mennesker overalt og i alle samfunnsgrupper, man kan bli sviktet overalt og man oppdager utroverdige mennesker hvor enn du går, rusmisbrukertittelen gjør ikke meg til en automatisk løgner eller tyv, jeg har faktisk aldri stjelt noe i hele mitt liv, og er stolt over at jeg ikke mistet den verdien i livet mitt i rusen. Denne holdningen om at man ikke kan stole på rusmisbrukere er helt forvrengt! og jeg håper at jeg med dette innlegget kan vise hvor viktig det er å gi mennesker tillit og ansvar, fordi det er dette vi vokser på og blir bedre av! det er så synd og høre arbeidsplasser som ikke våger og ta inn mennesker som sliter i arbeidslivet i fare for å bli skuffet siden, for det er så mange ressurser der ute som nå bare går til spille fordi noen har en holdning om at dem vet hva en rusmisbruker er fornoe, og dømmer deretter! Jeg kunne virkelig ønsket at flere fikk så store tjangser og tillit som jeg har fått, for uten den hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. 
