Reklame | Ellos.no

Jeg har skrevet litt om at barna mine ble tvangsplasserte på hvert sitt fosterhjem med kort avstand til hverandre i Oktober 2008, og det minnet jeg sliter mest med er det første besøket jeg hadde med dem etter denne plasseringen.

Jeg gråt ifra jeg dro med båten herfra til jeg kom dit, og idet jeg møtte barna mine holdt jeg bare alt inne, og viste dem aldri at jeg var lei meg eller begynte å gråte foran dem. Jeg husker hvor vanskelig det var å ikke bryte sammen, men jeg måtte være sterk for barna mine. Begge gråt hysterisk når jeg skulle dra ifra dem, og det var helt jævlig og forklare dem at dem skulle være der, og at alt ville bli bra. Eldste som forstod mer enn minstegutt skrek at jeg ikke måtte gå ifra henne, og mammahjertet blødde ustanselig. Selv barnevernet roset meg for måten jeg håndterte det på, men idet jeg satt meg i bilen og dro derfra knakk jeg sammen fullstendig. I tiden etter at barna ikke lenger var hos meg var helt vanvittig tøffe, og jeg mistet fullstendig livsgnist og lysten til å fortsette. Jeg mistet absolutt alt jeg hadde, og måtte starte helt på nytt igjen. Jeg ble for alvor narkoman i denne perioden, og begynte kjapt på sprøyta. Livet gikk nedover fortere enn jeg innså selv, og rusen hadde det store grepet om meg. Jeg har aldri vært så langt nede i dritten, som da jeg knuste nesa mi for å få innleggelse. Jeg visste at jeg ikke hadde det i meg og ringe til legen og gjøre det på den måten, og jeg visste at om jeg gikk hjem fra pub den kvelden så ville jeg dø av det stoffet jeg hadde hjemme ventende på meg. Jeg tok sats og knuste hodet i veggen så jeg fikk ambulanse, og dette reddet livet mitt.

Jeg ble innlagt på Tronvik, begynte å trene, barna besøkte meg og jeg tok grep om denne avhengigheten. Jeg var så sliten at dere ikke aner det, og da jeg ble innlagt var jeg knappe 45kg. MEN jeg klarte det, og har aldri sett meg tilbake til denne type rus!

Når det var håp for meg, som skinnet alt håret mitt og gikk rundt i gata som en narkoman idiot, så er det håp for alle. Jeg mistet absolutt alt jeg hadde og har måttet starte helt på nytt så mange ganger i livet mitt, at jeg vet hvordan det er å være i helvetet. Jeg vet hvordan det føles når man sitter og prøver å ta sitt eget liv fordi man kjenner på en så dyp fortvilelse og ikke har noe igjen å leve for, og jeg tenker at jeg er en stor ressurs som har så mye erfaring fra ulike ting i livet, som jeg nesten plikter å lære videre, nå når jeg har snudd livet mitt helt totalt rundt. Jeg føler jeg har sett ett lys, uten jesus, og jeg føler at jeg har gått igjennom så mange alvorlige traumer at jeg nesten er utdannet bare i erfaringer!

Jeg har en sorg i hjertet mitt som aldri kommer til å forsvinne, og jeg har opplevd så mange ting at jeg setter så enorm pris på det livet jeg har i dag. Det er ikke mange som tror det ved første øyekast, men jeg har vært i helvetet og tilbake så mange ganger at jeg vet veien utenat!

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Y.A.S//Y.A.S//Y.A.S//Y.A.S//Y.A.S