God morgen bloggen og velkommen du kjære fredag!😁❤️
Jeg tror jeg lever lenge på gårsdagen og Sebastian sin romantiske gest som fikk meg til og føle meg sett og tatt vare på, det skal ikke så mye til! slike småting i hverdagen der man føler at noen har omsorg for deg og der du ikke trenger å si ting høyt for at noen skal forstå deg.❤️
Man går ikke lenger rundt og er dritforelska i hverandre lenger, men innimellom får man disse blaffene som betyr alt! man tenker tilbake til den gangen da vi ikke klarte å holde hendene borte ifra hverandre og da jeg forstod at jeg var hodestups forelska i denne mannen og ikke visste om det ville bli oss.
Det er vondt å være nyforelska, usikker og kjemperedd for å få hjertet knust ❤️
Heldigvis har hverdagen tatt oss men omgivelsene våres og livet vi har fått ligner overhode ikke på utgangspunktet, alt er endret og det livet vi såg for oss den gangen er overhode ikke det vi har i dag.
Hadde vi fortsatt på den veien vi gikk den gangen da hadde vi ikke en gang vært her, vi hadde ikke fått oppleve hva ett helt vanlig liv er.❤️
Jeg blir minnet på dette hver eneste dag, hvor jeg har vært og hvor ufattelig rart det er å ha kommet hit jeg er i dag, i alle småtingene.
Jeg tror takknemlighet er ordet jeg leter etter, takknemlighet over å ha fått alle disse mulighetene til og utvikle meg, alle mulighetene vi har fått til å vokse som mennesker, alle disse menneskene som har trodd på oss og gitt og sjanser.❤️
Jeg tror vi bare trengte å få troa tilbake på oss selv og verden rundt oss
Det som er helt unikt for denne reisa er jo at jeg har delt hver eneste dag (nesten) på denne bloggen her, at jeg nå kan gå tilbake og se hvor jeg startet og alle milepælene, oppturene og nedturene og jeg kan regelrett se hvor mye jeg tåler nå i forhold til før. Før skulle det ikke mye til for og velte lasset mitt, nå skal det storme godt før jeg mister fotfestet.❤️
Det som gleder stort er dere lesere som titter innom og oppriktig er engasjert i oss, to helt vanlige mennesker med nå helt vanlige liv som bare deler hverdagen på en liten blogg som i det store bildet ikke betyr så mye for verden men som har blitt en del av min.
Det er dere som gjør at dette har blitt det dette faktisk har blitt for oss!
Har man en dårlig dag er det bare å titte på kommentarene så finner man gøts og driv til og bare fortsette fremover for det er jo dit vi skal.❤️
Nå ser jeg frem imot en dag til på skolebenken og i dag tenker jeg på hvor heldig jeg er som har fått denne sjansen, jeg vet at jeg skriker høyt om hvor tungt og vanskelig det har vært men akkurat i dag våknet jeg og tenkte på hvor heldig jeg faktisk er som har fått gått denne skolen.
Seinere skal jeg åpne Stova og ta imot gjester der før vi peiser på med langvakt i morgen!😁
Bare innom for og dele tankene som kom denne regnfulle morgenen under dagens første kaffekopp 🤭
Ha en magisk start venner, stor klem ifra meg 🌹❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
