Dog litt flau og søkkvåt etter å ha gått ute i regnet. Han dukket plutselig opp utenfor sykehuset da jeg kom ut, og lettelsen kunne senke seg over meg. Jeg var egentlig klar til noen timer til med leting i Førde by, etter å ha gått rundt på butikker og lagt igjen nummeret mitt. Haha… da jeg oppdaget han utenfor sykehuset såg han ut som en søkkvåt hund som visste han hadde gjort noe galt, så jeg klarte ikke være sur på han heller.
Man kan ikke annet enn å le! Og neste gang får vi sette GPS på hverandre, slik at vi unngår disse situasjonene! Nå er vi på ferja hjem, og jeg kjenner at gleden over gode prøver omsider kommer. Jeg har vært nærvøs da jeg har merket svimmelhet og slapphet, men prøvene har aldri vært så gode som denne gangen, og platene mine er på hele 257! Det er heeeelt normalt, og en stor oppgang med tanke på at disse bare var 16 første gangen jeg testet meg.
Jeg kjenner det blir godt å komme hjem i dag, og jeg har planlagt ett innlegg til dere som jeg faktisk gleder meg til å skrive! Jeg må få skryte av menneskene som har betydd så mye for meg de siste 9mnd. Så det kommer 🙂
I morgen går turen til Førde igjen, og det er mamma som skal til pers, så denne uka er proppet med saker og ting som jeg ser frem til, men mest av alt gleder jeg meg til helgen og barna mine <3 
