I dag tidlig startet jeg dagen med ett ønske! Ett eneste ønske om en helt vanlig tirsdag men hvem i alle dager prøvde jeg og lure? 
I mitt liv finnes ikke slike dager, ingenting er vanlig i mitt liv.
Nerver var noe jeg skulle unngå i dag men da jeg trykte på «send søknad» regelrett rista hendene mine 
jeg har venta på dette øyeblikket så lenge og i dag fikk jeg dele det hele ilag med kollegaer, akkurat slik det skulle være 
Lettelse er en underdrivelse! 
Dagen på jobb endte brått da jeg måtte ut på leteaksjon da pappaen min valgte å ta beina fatt igjen og stikke av ifra sykehuset. Det har blitt en rutine og jeg får ikke lenger hjertet i halsen når telefonen kommer, jeg handler automatisk og har begynt å tenke som han for og finne han igjen når han har seg disse “turene” sine.
Nå er vi trygt hjemme igjen og alt i alt har det vært en bra tirsdag men langt ifra nervefritt
Det er bare å henge med i svingene og bare holde seg fast! herregud, jeg fatter ikke at jeg har sendt søknaden!
tenk at jeg er ferdig med denne delen av prosessen? OG jeg valgte å ta hele utdannelsen på 1år! ……..
Crasy women!
Nå skal jeg lande litt før jeg må starte og forberede morgendagens flere møter. Man har ikke fri selv på fri-dager. Og godt er egentlig det, alle vet hvordan jeg takler for mye fritid
Håper dere har det bra og at tirsdagen levde opp til forventningene deres Klemklem 
Lyst og følge oss videre?
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share