Jeg har fått noen kommentarer etter at jeg postet ett uskyldig bilde av meg og min kjære i sofaen der han var uten klær på overkroppen , noen blir visst krenket av slikt og jeg hadde faktisk ikke sett den komme. Jeg startet og tenke igjennom bildene jeg faktisk har postet på denne bloggen, for kropp har faktisk vært ganske så vesentlig igjennom hele prosessen. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Da jeg startet denne bloggen lå jeg her og ikke klarte og bevege meg etter en stor ryggoperasjon, ryggen var knekt rett av og jeg brukte 2 mnd bare på å komme meg ned i dusjen. Jeg hadde også en blodsykdom som kunne tatt livet av meg og måtte gå på en steoridekur som ødela hele kroppen min, jeg gikk opp 26kg på bare en måned og dere kan tenke dere dette satt ett preg på meg med tanke på spiseforstyrrelsene jeg har hatt igjennom hele livet. 

Kropp har også vært en stor del av denne prosessen da vi etter heftig rusmisbruk ønsket og også komme tilbake fysisk, jeg har tenkt igjennom det etter denne kommentaren om krenking på grunn av nakenhet og innser at jeg har postet mange halvnakne bilder av meg selv igjennom tiden som blogger, bildene har vært ett fysisk bevis for meg på at jeg aksepterer også kroppen min og er glad for alt den har bært meg igjennom. 

For 2år siden hadde jeg aldri våget en gang og postet ett bilde av mitt eget ansikt, jeg fant rett og slett ikke en eneste ting jeg likte ved meg selv men etter og ha eksponert meg selv over tid har jeg startet og like meg selv igjen. Å bli krenket av ett bilde som dere ser over her klarer jeg faktisk ikke å sette meg inni, med tanke på hvor mange andre bilder som er “verre”.

Min kropp og min fysiske helse har vært en stor del av disse 627 dagene som rusfri, selvbildet og forholdet til egen kropp har vært en del av det med og akseptere seg selv og hvem man er, uten denne eksponeringen hadde jeg ikke funnet ut hvor glad jeg er for den kroppen jeg har og det føles litt befriende og ha gått opp så mange kilo og faktisk våge og poste bilder av det på åpent nett.

Om slike småting som en bar overkropp i en sofa er krenkende, så er kansje ikke denne bloggen noe for deg, for her deles en historie fullstendig uten filter og jeg kommer ikke til og rosemale noe som helst.

Dette er en kamp for og komme seg tilbake til og faktisk like seg selv etter 18år med rusmisbruk, svik, bedrag og løgner, dette er en historie om noen som gjør opp for all uretten dem har gjort og ett forsøk på og vise at det faktisk er mulig og komme seg tilbake på tross av fortiden og alle oddsene som er imot en. 

Ingenting i våres historie passer inni en perfekt verden, alle tingene som har skjedd er “utenomdetvanlige” men det finnes mange blogger som passer dette pictureperfectbildet 🙂 vi er ikke en del av den verden, og det vil vi nok aldri bli heller. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share