I skrivende stund sitter jeg på Kreft Poliklinikk sitt venterom og sitter og funderer på hvor mye tid jeg har tilbringt her og hvor mange timer jeg har vært i disse korridorene, både noen runder med meg selv men også pappa som hadde en alvorlig og agressiv kreft i magen.❤️
De første gangene var jeg livredd, jeg tenkte automatisk død da jeg aldri hadde møtt noen som hadde klart å vunnet den kampen det er, både jeg og pappa har bevist at kreftkampen kan faktisk vinnes og man kan leve lange og gode liv.❤️
Det er en egen stemning her, de første gangene følte jeg at jeg måtte være alvorlig i minen og oppføre meg på en viss måte men jeg lærte fort at her brukes humor og latter aktivt. Jeg merker det hver gang jeg kommer og skal ta blodprøver, når den i skranken oppdager hvor jeg skal videre, dette blikket og spørsmålet om jeg skal ha behandling.
Man merker det på andre men for oss er dette en vanlig del av livet, vi har levd med kreft i vokabularet våres i så mange år at det har blitt helt normalt, man vet at man er vant med det når man tilogmed klarer og spøke og fjase som vi gjør i familien.❤️ Man vet også at man har hatt mange runder her inne når man har favoritt-leger og kjenner folka på fornavn. En helt vanlig del av livet.
Nå krysser jeg bare fingrene for at dette blir en helt vanlig kontroll uten avvik, at jeg kan gå herfra som så mange ganger før med en godfølelse i magen.
Det har allerede vært en lang dag og lengre skal den bli! jeg har parkert pappaen min på en frisørsalong ned i byn 😂 jeg satser på at jeg finner han igjen når timen er ferdig. 😂
Vi har slått ihjel ventetiden som er mye av i dag med juleshopping og jeg har laga meg en hel liste over ting som skal skaffes i dag ❤️ snart i mål til jul 🎅🏻
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share