No vil eg ta opp en viktig ting i prosessen for å bli rusfri, og som har vært en STOR del av min rusfrihet!
Nemlig økonomi, bopel, tiltak og aktivitet!
Uten disse elementene har du INGEN tjangs her i livet, og det mener jeg.
Om økonomien er ett eneste rot, du ikke har noen skikkelig plass å bo og ingenting å gå til men blir sittende aleine, så har du nubbetjangs å klare å forbli rusfri! JAA du kan klare å holde opp å drikke, men du vil aldri klare å stå i det.
Det er her NAV-systemet kommer på banen, og må være inne med EN GANG noen velger å søke hjelp.
En person som ikke blir hørt idet en søker hjelpen, gir opp, og du kan ha ett liv på samvittigheten.
For 1år siden søkte jeg hjelp, jeg karvet meg til legen og var SKIKKELIG dårlig etter en sprekk.
Jeg fikk beskjed om å ta kontakt med fastlegen min da jeg kom innpå kontoret til en turnuslege som ikke var det spor intressert i hva jeg hadde å si til han. Jeg var innpå det kontoret i Max 3 min, og gikk egentlig gråtende derfra. Jeg hadde mannet meg opp hele natten, fått en venninne til å kjøre meg til legen, og ikke blitt hørt.
Å plukke opp folk som søker hjelp idet dem søker den, er VESENTLIG!
Gi folk ett tilbud om akutthjelp, og ikke send dem hjem.
Videre har nav ett stort ansvar for økonomi, og å gi folk en sosialstøtte på 1300kr uka, uten oppfølging nytter ikke!
Det er lite motiverende å være i tiltak på nav, gjerne Gå i tiltak og jobbe for så å motta sosialtrygd på 1300kr i uka. En som virkelig vil dette her fortjener å få mer hjelp og oppfølging. Tilbud om kurs og aktivitet som kan styrke hverdagen, gjøre det lettere å ikke sprekke.. finne mening med å kjempe kampen.
De fleste rusmisbrukere sliter med gjeld, hva med å hjelpe dem som virkelig prøver å ordne opp for seg? Jeg mener ikke å betale hele dritten for dem, men hjelpe med å få oversikt, se om det finnes løsninger som i lengden faktisk kan gi håp til å endelig bli rusfri?
Hva med dem som har mistet sertifikatet? Er det noe man kan gjøre med dette? For å få det igjen, eller få det for første gang?
Organisere turer på fjellet, eller bare en plass man kan møtes og samles, noe å gå til.
Rutiner er viktig, og det å legge seg kl 3 om natta og stå opp kl 15 på dagen er ofte vanlig kost. Man starter dagen med å sulle seg opp å sette seg i stua, sette seg foran tv-en der man ikke finner noe å se på. Hva skal man gjøre med hele den her dagen?
Jo … det hadde jo vært godt med en øl i dag også, det er jo ikke så mye annet å ta seg til.. litt fyllesjuk ifra i går. Så en øl blir det.
Vi trenger noe å gjøre! Noe å stå opp til, gjerne til faste tider. Vi trenger å lage middag kl 15, vi trenger å måtte være en plass kl 17, og vi trenger å ha ansvar for noe, eller ha en plass vi må være. Og vi må møte rusfri.
Arbeid er viktig i prosessen, det å føle at en mestrer! Og selvsagt har rusmisbrukere større utfordringer enn andre har, men jeg ønsker at arbeidsplassene skal være åpne for oss! Ikke vær redd for å gi oss en tjangse, for vi er ikke farlige. Jeg ser ikke på meg selv som en trussel i arbeid og jeg føler selv jeg gjør en dritbra jobb! Fordi jeg har fått en tjangse, som veldig få får!
Det hadde vært så deilig å sett en jeg vet sliter i nytt arbeid her i Måløy, ingenting hadde gjort meg gladere!
De beste folkene jeg vet er rusmisbrukere, og det er så dumt at så mange gode kvaliteter bare er bortkastet. De beste musikerene jeg kjenner er rusmisbrukere, og de klokeste ordene har jeg hørt ifra dem!
Gi dem en tjangse til å vise hva dem er god for, du har ingenting å tape på det.
Nå har alle disse elementene blitt plasserte i livet mitt på snodige vis, og først NÅ klarer jeg meg! Først nå har jeg motivasjonen til å stå over den kalde ølen som sikkert hadde vært god, men som jeg ikke orker tanken på. Først nå når jeg har disse elementene på plass har jeg for mye å tape på å ta den slurken. Nå er konsekvensene så store at jeg selv har ett valg. Jeg velger å være edru og lykkelig. Ikke rusa og likegyldig.
Takk for meg
