Hallo bloggen!
Nå har jeg komt hjem her jeg hører hjemme og det var ekstra deilig å sove i egen seng etter ei natt borte!
Det er noe med det når man kommer hjem til seg selv i vante omgivelser, man slipper skuldrene litt ned.
I dag skal jeg reise langt for og holde foredrag for 10-klassinger og jeg kjenner at det er lenge siden jeg har gjort dette!
Nervene kommer og går og jeg går frem og tilbake på hva jeg har lyst å formidle til disse ungdommene, jeg vet jo at dem vet utrolig mye allerede og det skremmer meg
Etter å ha fått vite at 12åringer blir tilbydd narkotika kjenner jeg at dette oppdraget har blitt ekstra viktig for meg, det er ingenting som skremmer meg mer enn akkurat dette.
Jeg vet av erfaring hvor fort det kan gå til helvete, det var ingenting som tilsa at jeg skulle havne utpå og jo mer jeg tenker på hvordan jeg selv havnet i dritten jo mer skremt blir jeg på de unges vegner slik samfunnet vårt ser ut i dag. Den gangen måtte man oppsøke det, nå om dagen blir man introdusert for det uten å ta skrittet selv.
Denne gangen har jeg ikke laget meg notater, jeg har heller ikke forberedt meg slik jeg pleier men jeg håper at jeg får frem det jeg ønsker uten.
Jeg tror at manus ville låst meg og jeg vil fremstå mest mulig naturlig.
Heldigvis slipper jeg å gjøre dette aleine, vi er to om det så jeg gleder meg til å oppleve dette sammen med min kjære Trine!
Nå skal jeg prøve å roe nervene og lage meg en liten oversikt slik at jeg føler at jeg har forberedt meg pittelitt i det minste
Dette blir en lang dag!
Ha en flott start venner
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund!
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
