Jeg tar heller mitt eget liv enn å sprekke nå

Til dere som hele tiden har sagt at jeg må åpne meg, jeg må fortelle når jeg sliter og få ting ut, jeg må strekke frem armen når jeg trenger hjelp og jeg må være mer åpen og ærlig om hvordan jeg egentlig har det. Jeg har hele livet hørt dette, at jeg skjuler alt som er inni meg så folk rundt meg vet aldri når jeg virkelig sliter før etterpå når det er for seint. Nå er jeg for første gang helt fullstendig ærlig, jeg er så ærlig noen ganger at det gjør fysisk vondt for meg selv å fortelle folk hva som faktisk er inni meg av følelser og gammel dritt, ja jeg gråter ofte! Fordi det som kommer ut er like rått og brutalt vondt som den gangen tingene skjedde, fordi jeg aldri har bearbeidet dem! Og det har vært en prosess som har tatt ufattelig mye av meg! Det jeg har vært igjennom de siste månedene vil jeg sammenligne med full krig, overalt kommer det bomber fykende imot meg, som jeg ikke ser komme og mange ser jeg på lang vei, jeg må jobbe imot strømmen døgnet rundt og kroppen er i full beredskap hele tiden, jeg får aldri fred og jeg må prosessere alt av følelser og tanker konstant, så dere kan tro jeg er sliten etterhvert og at jeg noen ganger faktisk vurderer å bare lukke meg igjen! Jeg tenker på om dette er verdt det, om jeg bare skal holde kjeften min igjen og aldri fortelle noen om hvordan jeg egentlig har det igjen, fordi det jeg får tilbake ikke er verdt noe som helst. Det er på en måte en grense for hvor såret man kan bli før man slutter å bry seg, det er en grense for hvor mye kjærlighet og forståelse man kan gi noen uten å få noe igjen, foruten om sårende ord som er ment rett og slett for å såre og ødelegge. Jeg er langt ifra selvopptatt og føler meg overhode ikke som ett offer, men jeg er heller ikke dum og naiv nok til å ikke vite hva dette betyr, hva ordene egentlig bunner i 🙂

jeg er fullstendig ærlig med dere! Jeg blottlegger hele sjelen min til dem som ønsker å vite, jeg forteller om opplevelser helt tilbake til der livet mitt startet og jeg har fortalt om de mest intime og ubehagelige tingene jeg kan tenke meg. Og i dag er jeg fullstendig ærlig med dere igjen!

Jeg tar heller mitt eget liv enn å sprekke denne gangen, det er såpass viktig for meg dette her, at jeg heller finner den største dosen med ett stoff jeg vet dreper meg enn å sprekke denne siste gangen her! Dette her blir siste gangen jeg prøver å kjempe denne kampen, så om jeg blir så trigget at jeg sprekker, så er jeg død. Om jeg ikke blir tatt alvorlig når jeg forteller dere dette, med tårene i øynene og ett brennende hjerte så blir jeg aldri tatt på alvor. Og det er virkelig sårende, langt inni hjerteroten når jeg blir ledd av når jeg forteller ærlig om dette. Jeg har tilogmed fått høre at jeg ikke er klar for å slutte ennå i dag, og det er virkelig krenkende. Men om folk ønsker meg død så er det jo bare å fortsette å presse meg lenger og lenger, da vet jeg iallefall helt inni sjelen at dem må leve videre med ett liv på samvittigheten. Om noen andre hadde vært så brutalt ærlig med meg, hadde jeg vist den største støtten, jeg ville strukket meg evig langt for å hjelpe og jeg ville gjort alt jeg kunne for å ikke gjøre det værre for ett menneske om dem fortalte meg dette, det er veldig trist at jeg er ett menneske som ikke fortjener denne støtten, det er vondt at jeg ikke er verdt å være glad i, og det er helt uforståelig for meg at noen ønsker å presse noen som prøver så inderlig hardt å klare seg. Det er som å holde på å drukne, bare at jeg holder på å drukne i mine egne tårer, jeg har blitt så såret den siste tiden, fordi jeg selv har vært så åpen og ærlig, så det gjør så mye værre nå å bli dolket i ryggen enn ellers, da jeg skjulte ting for alle og aldri fortalte noen noe som dem kunne bruke imot meg. Nå føler jeg at alle vet alt, og at tingene blir brukt bevisst for å knekke meg.

Jeg kommer aldri til å angre på åpenheten min, men jeg risikerer jo å bli enda mer såret fremover, dere har mye skyts mot meg bare på denne bloggen her, og onde mennesker kan faktisk bruke alt dette imot meg i stygge diskusjoner som går på meg som person, men jeg kommer alltid til å stå for dette, og er klar for å få sannheten på bordet, for alt i denne bloggen er sannheten, og den kan jeg ikke forandre på 🙂 jeg står for alt jeg har gjort, jeg har gått videre og ordnet opp for alt, men jeg merker hvor mye mer vanskelig denne perioden her blir! Det blir ensomt om jeg oppdager flere som ønsker meg ille, det er grenser for hvor mange man tror man har i ryggen liksom. Jeg står i fare for å gå tom for mennesker rundt meg om dette tempoet fortsetter, og kutt i relasjoner gjør vondt! Før hadde jeg ikke brydd meg, da kuttet jeg folk hele tiden uten å heve ett øyenbryn, jeg var mer kynisk og var ikke glad i mange mennesker, så å kutte var liksom ikke noe som gikk innpå meg. Men nå har jeg kjærlighet i hjertet mitt for alle jeg møter og jeg blir på ekte glad i dem som er rundt meg. Det gjør derfor veldig vondt å bli ledd av når jeg er så ærlig om suget jeg følte i gårkveld da folk presset meg skikkelig på mange måter.

Å føle seg aleine er virkelig ikke en følelse jeg unner noen, for støtten og omsorg er det eneste man trenger noen ganger. Når man ikke finner dette noenplass så er det en vanskelig vei. Jeg har aldri vært innom tanken på å sprekke, men jeg har vært innom tanken på om det er verdt å være ærlig med folk, om det kanskje hadde vært bedre å bare holde kjeften sin igjen, men jeg vet dette bare hadde ført til en kjempesprekk som hadde vart i mange måneder, alt av internett hadde blitt slått av og jeg hadde vært helt i kjelleren fortere enn fortest. Sprekker jeg denne gangen så tar jeg heller mitt eget liv, og det mener jeg virkelig med hele mitt hjerte! Jeg dør heller enn å sitte med en boks tuborg foran meg, og om dere fortsatt har lyst å gjøre meg trist med vilje, så er det bare å kjøre på. Da vet jeg at mitt liv ikke er verdt noe som helst for dere, og jeg angrer bittert på all støtte og kjærlighet jeg har vist dere 🙂

 

Ønsker alle dere som har positiviteten i dere en nydelig Søndag videre! Takk for at jeg får lov å være så ærlig og åpen med dere, og takk for at dere ønsker å være en del av livet mitt, av og til finner man støtte i noe man ikke forventet, og finner null støtte der man forventet det mest 🙂 thats life! Dere gjør det enklere for meg, og dere hindrer en kjempesprekk denne gangen! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten min kjære og alle dere som jeg vet heier på meg! Dere gjør livet verdt å leve når alt bare er svart, og det er enklere å tømme seg til dere og på denne bloggen enn til mennesker man bare blir dømt av!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg