De siste dagene har vært brutale for min mentale helse. Bekymringer spiser meg opp innvendig og jeg klarer ikke å tenke på noe annet, det opptar hele kapasiteten min. Hvert eneste sekund våken kverner den store kverna i hodet.

Når jeg åpner øynene og ser rundt meg er jeg den eneste. Jeg er helt aleine om å bekymre meg og jeg føler at jeg er den eneste som ser hvilket skadeomfang det kan bli av situasjonen. 💔

Jeg føler jeg roper for full hals, jeg prøver og advare men blir ikke hørt, jeg bestemmer meg for og holde munn og føler at jeg ser ett tog som vil kræsje med full kraft når som helst.

Nå skal jeg drukne meg selv i jobb, det føles så mye lettere akkurat nå. ❤️

Jeg føler meg for ung og lite erfaren for og stå ovenfor så mye ansvar og valg, jeg føler meg på ukjent grunn og aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre.

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share