Jeg savner mine rusvenner fordi jeg ser nå att jeg aldri har hatt tjangsen til rusfrihet

Annonseinnlegg

Det har skjedd noe inni meg i dag, jeg har funnet en aksept inni meg. Jeg har strebet etter forståelse så lenge nå, jeg har grått masse i prosessen, men ikke av sorg eller sinne, bare fordi jeg har blitt misforstått konstant, av dem som har misforstått meg hele mitt liv. Jeg gråter ikke fordi jeg mister kontrollen over meg selv eller noe, det er fordi jeg trenger det akkurat da, jeg trenger å få det ut, så jeg trenger liksom ikke en lekse med råd for å ikke gå på en smell, fordi jeg har kontrollen, selv når jeg gråter.
Jeg skriker ikke til deg fordi jeg har ett sug inni meg etter alkoholen, eller bare venter på en tjangse til å sprekke, eller holder på å ta på meg for mye i min hverdag og blir overveldet. Jeg skriker fordi jeg har forklart meg nå i 3mnd i strekk for å få forståelse for hvem jeg er i dag. Jeg har skreket, forklart og lagt frem helt klart og tydelig, for tydelig har jeg virkelig vært, til det ekstremt tydelige. Jeg kunne faktisk ikke vært mer tydelig, uten å slått meg selv i trynet og laget en scene av det hele. Det er ikke menneskelig å skulle forklare seg konstant i 3 mnd i strekk og fortsatt ikke bli hørt, forstått og respektert. Det er ingen i verden som klarer dette over lengre tid! Viss jeg ikke hadde vært så bestemt nå, vært så sterk i meg selv og gjort så mye arbeid som JEG gjør, så hadde jeg rusa meg ihjel for lenge siden.
Jeg innser nå att jeg aldri i verden har hatt en tjangse til å forandre noe liv før jeg, jeg har ikke hatt en nubbetjangse til å klare å være rusfri i dette miljøet jeg er i, også i dag. Jeg har aldri møtt forståelse, jeg har aldri fått lov å gråte på en skulder og møte forståelse for att jeg bare trenger å gråte meg ferdig, jeg har aldri fått forklare en situasjon verbalt uten å bli skreket til att jeg må forstå at jeg måtte ha hørt etter, og att tingene bare har vært min egen skyld. Om dere tror jeg har hatt støtte hjemme eller rundt meg så må dere tro veldig om igjen. Jeg har aldri hatt noen som har backet meg når jeg virkelig har slitt, jeg har aldri hatt noen som har prøvd å hjelpe meg eller snakke med meg på en normal voksen måte, jeg har aldri hatt noen å tømme sorgene mine over når dem har tatt overhånd, og derfor har jeg heller aldri hatt noen jeg kunne stole på. Dem eneste som har støttet meg har ruset seg selv, sammen med meg, og såtte og hørt på meg, støttet meg og latt meg være frustrert uten å dømme meg nord og ned! Ruskamerater har prøvd å roe meg ned i de kraftige panikkangstannfallene mine, tatt meg i forsvar når jeg har blitt slått helseløs, såtte med meg hele natten om jeg har vært drita og gråter, for det var kun da tårene kom frem, det var alltid dem jeg kunne ringe om jeg virkelig var ille ute, og når dem har kunnet så har jeg alltid hatt dem i ryggen min. Derfor har jeg valgt dem forran dere, og nå ser jeg virkelig hvorfor. Dere kan aldri forstå meg dere, det er fysisk og psykisk umulig for dere, og det ser jeg nå etter 3mnd med endeløse samtaler, der jeg virkelig legger meg flat, lar dere dømme meg for det jeg har gjort og jeg tar ansvar for absolutt alt, allikevel blir jeg møtt med de samme ordene som jeg har hørt i 32år, og nå er jeg sterk nok til å ikke akseptere de.
Jeg hadde ingen tjangser med de menneskene jeg har hatt rundt meg, INGEN ville klart det, og det mener jeg helt oppriktig. Det er ikke rart att jeg har blitt dratt så langt nedi dritten, følt meg så lite verdt og elsket når mine nærmeste faktisk aldri har satt meg først i noen som helst sammenheng, men liker å selv tro det for å komme seg utav det med den såkalte æren i behold. Jeg har aldri fått noe gratis i livet, jeg har klart meg HELT selv, og har kun hatt mine venner som støtte som har hatt samme problemet som meg, derfor er dette mennesker som jeg alltid kommer til å elske av hele mitt hjerte, jeg kommer aldri til å dømme dem, jeg kommer alltid til å mene att dem er de klokeste fineste menneskene jeg vet om. Jeg har stor respekt for hver enkelt av dem, og jeg vil takke dem for å ha gjort livet mitt så bra som det har vært. Jeg ønsker ikke lenger å leve på den måten, men kommer aldri til å svikte dere, og tro jeg er noe bedre enn dere. Det lover jeg bestevennene mine. Nå ser jeg virkelig hva dere har gitt meg av styrke og støtte, for jeg har virkelig bare hatt dere, med det dere har hatt har dere alltid gitt meg en viss trygghet og jeg har alltid hatt dere i ryggen min.

Skin fra Camilla Pihl! Lyko.no har sakene 😉








Camilla Pihl Cosmetics / 14kr PR stk !Camilla Pihl Cosmetics

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg