De siste dagene har lært meg en del, og dem har vist meg at jeg har forandret meg, ikke bare har jeg kuttet rusen og blitt bedre på den måten, men jeg har funnet ut viktigheten av å si ifra om noen tramper på deg. Før hadde jeg latt det skure å gå, alle kunne behandle meg akkurat slik dem ønsket det, uten konsekvenser, det ble allmen kjent at meg kunne du gjøre akkurat hva du ville med, og jeg ville tilgi deg og glemme det rett etterpå. Det gjør noe med respekten du får! Til slutt tror man selv at man ikke fortjener bedre, at man ikke er verdt å snakke skikkelig til, eller vise en smule respekt ovenfor. Det preger man, og setter spor.
Jeg har ikke mistet rettferdighetssansen min eller hjertet mitt i rusen, noe som mange gjør. Uansett hva jeg har gjort galt, har jeg aldri gjort det bevisst mot noen, jeg har aldri stjelt noe, foruten to seksere som jeg trodde var mine. Jeg har alltid skilt fra rett og galt, og jeg har alltid hatet urettferdighet. Jeg har bare ikke hatt stemmen til å si ifra, eller krevd respekt for noe som helst i mitt liv, jeg har ikke hatt denne posisjonen der man kan kreve slikt, fordi jeg har levd ett katastrofalt liv, der det eneste som betydde noe var rusen, og om jeg hadde nok. Jeg har følt meg ubetydelig, bare til ballast for andre og en byrde for samfunnet, uten verdi.
Alt dette har jeg forandret i livet mitt, jeg har gransket meg selv med lupe, jeg har forandret alt ved min ruspersonlighet, og det har kostet meg dyrt! Jeg bruker hver eneste bidige dag til å endre inntrykket jeg etterlater meg, og jeg håper jeg får lov å dø med stolthet når den dagen kommer. Jeg har endret oppfatningen menneskene rundt meg har hatt av meg, og jeg gjør alt i min makt for å renvaske navnet mitt, slik at barna mine ikke skal bli påmint min fortid i deres fremtid. Dette er viktig for meg, men da føler jeg at jeg har behov for å ytre meg når jeg føler meg tråkket på, og jeg føler det er min rett som menneske her på kloden våres.
Alle skal få lov å dømme meg for den jeg var, det finnes en hel lagerbygning med ting jeg har gjort galt her i livet, mennesker jeg har vært stygg med, og ord jeg aldri kan ta tilbake igjen, disse tingene kan dere ta meg på! Jeg står helt parat til å ta imot kritikk for min fortid, for jeg er den som dømmer meg selv mest når det kommer til dette, men ikke pokker om noen får lov å kritisere det jeg gjør i dag! Å stå opp for dem som er svakere enn seg selv, yte max for andre mennesker og legge hele sjelen sin i frivillig arbeide, det er det jeg ånder og lever for. Hvordan i alle dager kan dette dømmes? Den diskusjonen er jeg gjerne med på! Den ønsker jeg virkelig å ta, for jeg ønsker virkelig å vite hva tankene bak dette er, og hva som er meningen med å hindre meg i å dele om denne fantastiske gruppa vi har her i Måløy! ENDELIG har vi ei gruppe, som består, på tross av korona, dvale og sorg, så er vi her fortsatt, og jeg er så vanvittig stolt over det jeg gjør i dag.
Det jeg også er mektig stolt over er denne dugnadsånden vi har på stedet jeg bor! Florø smykket seg med masse premier som bedriftene der hadde gitt til basaren i helgen! Og det gikk en liten luring i meg, for vi skal da ikke være dårligere enn dem 🙂 givergleden på plassen er bare helt fantastisk og jeg har i to dager kjørt rundt og hentet inn masse flotte premier, og på toppen av kransekaken har jeg fått noen fantastiske samtaler! Det er samtalene som sitter igjen, og ikke bare gavene folk gir. Vi får satt fokus på rusettervernet som vi ikke hadde fått andre steder, jeg har møtt mennesker som aldri har hørt om dette, og dem lurer på hva i alle dager vi gjør. Det føles godt å fortelle om dette felleskapet jeg har fått gleden av å være med i! Jeg føler meg stolt over å være en del av noe så viktig! Og jeg gleder meg så sinnsykt mye til helgen sammen med hele gjengen! Det er min første gang på noe slikt, og jeg gleder meg til å lære enda mer om dette viktige temaet, som jeg jobber med hver eneste dag i min egen lille kamp.
Jeg håper dette kan bli starten på noe, at flere får med seg hva vi står for, og hva vi arbeider for. For vi trenger all støtte vi kan få, og det er så mange der ute som trenger forskjellige ting, og vi er avhengige av samfunnet rundt oss, for å bli inkluderte igjen når vi har ramlet utenfor. Det gleder hjertet mitt å være ifra Måløy i dag! Og som jeg har sagt, så gjelder kritikken bare en knippe mennesker, for alt i alt, er det veldig godt å bo her på bygda sammen med så mange støttende mennesker, som forstår meg og tar meg imot med åpne armer <3 