Jeg mistet barna mine til barnevernet, og ett spørsmål går igjen

Reklame | Ellos.no

Jeg har fått kommentarer på skriften på bloggen og prøver nå noe nytt! Så får dere si ifra hva dere synes om det. 

Jeg tenkte litt igjennom om hvilke spørsmål jeg har blitt stilt mest iløpet av årene etter at barna mine ble tvangsplasserte og ett spørsmål går igjen hos alle, og svaret er likt i dag som det alltid har vært! Det folk lurer på er når jeg skal gå til sak og få dem tilbake, og svaret mitt er at jeg aldri ville latt barna mine gått igjennom nok en oppriving i livene sine. Det var nok traumatisk for dem å måtte flytte ifra det eneste hjemmet dem hadde hatt hos meg, så den vil jeg overhode ikke repetere! Dette har jeg ment siden den dagen dem dro, og det har aldri vært en tanke hos meg å gjøre noe for å endre boforholdene deres. Det hadde derimot vært en annen sak om barna ikke trivdes eller ikke hadde hatt det bra der dem bor 🙂 da ville jeg nok gått rettens vei for å få endret situasjonen. 

Ett annet spørsmål jeg har fått gang på gang er hvordan det føles når barna mine kaller fosterforeldrene for mamma og pappa, og jeg må si dette var en veldig spesiell opplevelse de første gangene jeg fikk høre det med egne ører. Jeg fikk en støkk da jeg hørte det de første gangene, men det gikk fort over. Jeg såg på dette som at dem trivdes der, og at dem hadde slått seg til ro med omstendighetene. Jeg følte den gangen at dette var ett tegn på at foreldrene hadde tatt dem inn som egne og ga dem den kjærligheten dem fortjente. Jeg kunne ha blitt sint og irritert meg over dette, men inni meg følte jeg en ro da dette skjedde etter noen måneder der dem er. Dette mener jeg helt ærlig.

for meg er det dette som er normalen nå, og jeg forstår det virker rart, og mange trodde den første tiden at jeg ikke brydde meg. Jeg har ikke vært åpen om dette, og har latet som alt har gått bra, helt til jeg selv har gått på smell på smell. Å late som jeg ikke bryr meg har blitt min forsvarsmekanisme. Jeg føler jeg har falt til ro med at barna ikke er hos meg, at dem har familiene sine og at dem har det bra, nå må jeg bare forsone meg med alle disse tingene som ligger i bakhodet og gjør at jeg ikke får sove om nettene. Det hjelper å dele! Og jeg kommer alltid til å være en mor til to 

 

Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til mine lesere! Sjekk ut da vell 🙂

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila//Vila

 

3 kommentarer
    1. Jeg blir glad når du skriver at du alltid vil være Mamma til de to, selv om de ikke bor hos deg. Jeg har mine grunner til å føle den gleden. Det handler ikke om meg eller mine, men jeg vet hvor sårt det er når Mamma trekker seg vekk – muligens av sorg og bitterhet. Men dog. For en Mamma er en Mamma samme hvor mange andre barna har som elsker dem.

      1. Jeg har alltid hatt ett ønske om å sette barna først, og jeg har hele tiden lagt mine egne følelser til side for å gjøre det som er best for dem. Tusen tusen takk kjære deg <3 for en fin kommentar.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg