Ett av mine forbilder og store inspirasjoner sa en gang en ting til meg, han fortalte at det første året som edru er fylt med 300 dårlige dager, 60 helt ok dager og 5 jævla bra dager som man måtte benytte, ta til seg og bruke videre i prosessen. Nå har jeg hatt 327 relativt fantastiske dager, og jeg er en smule redd for at det første året er en opptur og at andreåret mitt blir hardere og mer utfordrende. Jeg frykter at jeg har brukt opp alle disse fantastiske dagene og nå sitter igjen med de dårlige kortene på hånden, det er fryktelig negativt å tenke slik men kommentarene til andre gjør at jeg frykter disse forferdelige dagene dem snakker om, og disse store utfordringene og russuget som virker som en normal del av denne prosessen.
Jeg selv har følt russug ett par ganger bare, jeg frykter at jeg plutselig skal bli sittende med ett intenst sug som jeg ikke har noen kontroll over, at jeg plutselig skal bli kastet tilbake til den jeg var og glemme den jeg er i dag, men det er katastorfemenneket inni meg som snakker. Det er mange ting jeg frykter skal skje, men jeg har lært meg at det jeg ikke kan forandre skal jeg heller ikke henge meg oppi, og det har reddet meg mange ganger ifra egne tanker og følelser. Jeg er ikke helt vant med å ha det enkelt og greit i livet, og venter nesten på at krisen skal dukke opp rundt neste sving, og klarer ikke alltid helt å leve i nuet og nyte denne bedagelige reisen uten suget og uten tankekjøret som har vært en del av livet mitt. 
Nå har jeg hatt to fantastiske dager på rad! Det er sjelden dette skjer, at jeg får to hele dager der alt er ok og jeg er på den rette plassen psykisk. Jeg har blitt rammet av tiltaksløshet, og til de grader at selv å fylle på spylervæske på bilen har tatt meg 3 uker! Jeg er overhode ikke lat på noen slags måte, men kroppen vil rett og slett ikke, og jeg klarer ikke å gjøre den minste ting. Disse to dagene mine har jeg brukt til å gjøre alle disse tingene jeg burde ha gjort for lenge siden, og mestringsfølelsen jeg nå sitter med etter å ha vasket og støvesugd bilen min er helt fantastisk. Tenk å være så fornøgd med seg selv etter noe så lite som dette. Jeg har brukt disse dagene til å gjøre disse tingene som er viktig for bare meg selv, for det er meg selv som skriver disse lange listene, det er ingen andre som krever noe av meg, men jeg lager lister for å sabotere for meg selv, og jeg ser nå hvor selvdestruktiv jeg kan være i perioder. INGEN i verden kan klare å oppnå alle disse listene, så hvorfor lager jeg dem til meg selv?
Jeg har ingen behov for å være elektrisk lykkelig hele tiden, jeg higer ikke etter disse store målene som ligger foran meg, når jeg kan våkne hver morgen og føle at jeg lever, at jeg ser frem til fremtiden min og kan planlegge en dag i forveien, det er disse små øyeblikkene der jeg kan sitte i sofaen og nyte en kaffe og tenke at livet er ganske så greit 🙂 det er da jeg lever. Jeg er priviligert som kan sitte i mitt eget hjem med bilen nedfor huset, jeg er heldig som har så mange mennesker i livet mitt som gjør en forskjell, jeg er den utvalgte, den som folk faktisk nå stoler på, og det er overhode ingen selvfølge for meg. Jeg akter å fortsette i denne duren, og plutselig har jeg fått gjort alle disse tingene på disse listene mine, men dem tar jeg etterhvert, så lenge jeg får sitte her og være edru så er jeg fornøgd. 
Om livet mitt skulle handlet om å holde ut og telle dager så hadde jeg ikke maktet dette, om jeg skulle vært negativt innstilt, eller vært bitter for alt som har skjedd i fortiden min, så kunne jeg like godt drukket videre. Om livet ikke hadde forandret seg brutalt den gangen, så hadde jeg ikke fått sittet her nå med alt dette på hjertet mitt, takknemligheten går helt ifra her og opp til himmelen <3
Meld dere inni gruppa mi på facebook! 
