Jeg mistet barna mine til barnevernet i oktober 2008 etter en heftig og urettferdig rettsak MEN jeg hadde allerede da startet og få rusproblemer så jeg mener bestemt selv at dem tok riktig avgjørelse og er evig takknemlig for at barna mine fikk den tjangsen jeg selv ikke fikk. Barn og rus har ingenting med hverandre og gjøre men nå vil jeg ta opp ett viktig steg jeg har tatt i denne sorgprosessen.

Jeg har straffet meg selv nå siden 2008 med tanker som har vært giftige for meg selv, jeg har hele tiden tenkt at jeg har mistet barna mine for alltid og har sett på barna mine som de småbarna dem var den gangen dem ble tatt ifra meg. Barna mine er snart voksne selv og tar sine egne valg basert på hva som er best for dem, dem er to smarte mennesker som jeg stoler på og jeg må rett og slett slutte og tenke at jeg har mistet dem for alltid.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Barna mine er snart myndige begge to og dem har lange liv foran seg der jeg håper jeg får være en del av deres tilværelse, jeg håper at det at jeg har besøkt dem regelmessig siden 2008 og at min datter fortsatt kaller meg mamma har en betydning for deres valg nå når dem skal velge dette selv. Jeg kan ikke lenger sitte og tenke disse altoppslukende tankene om at jeg mistet barna mine i 2008 og at hele livet er ødelagt for alltid.

Jeg innser rett og slett at jeg er min egen verste fiende og at mine egne tanker ødelegger for meg selv. Det er kansje på tide etter 13år og faktisk forstå at barna ikke er småbarn lenger og at dem nå snart skal ta sine egne valg, det er på tide og ikke tenke slike tanker lenger og innse at dem faktisk har hatt to fantastiske forsterfamilier som har elsket dem ifra første stund, dem har tatt dem inn som sine egne og gitt dem den oppveksten jeg aldri kunne gitt dem. Jeg er dem evig takknemlig.

Denne åpenbaringen kom til meg i går da jeg var barnevakt for barn som faktisk er småbarn, barna er fremtiden og jeg har mange mange år som mamma foran meg og må starte og fokusere på fremtiden der jeg håper jeg har barna mine i livet mitt. Jeg kan ikke kreve noe som helst, jeg kan bare håpe at jobben jeg har lagt ned i barna mine for og forsikre dem om at jeg elsker dem vil lønne seg in the end. 

Å være mor på avstand er det vondeste jeg noengang har gått igjennom, men snart er jeg mor til voksne barn og må se fremover og gjøre det beste jeg kan. Da må jeg legge bort giftige tanker og slutte og straffe meg selv for noe som skjedde for 13år siden, da må jeg legge bort alt dette naget over det som har skjedd og sørge for at fremtiden blir bedre for oss alle. 

Jeg må rett og slett slutte og hate meg selv.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share