Annonsert innlegg
Jeg beklager for att jeg er menneskelig og gjør feil, og i går løy jeg til dere her på bloggen. Det var ingen direkte løgn, og jeg mente det ikke. Jeg mente ikke å skrive att jeg skulle gjøre noe, og ikke fullførte det, men jeg lover å gjøre det i dag. Jeg skrev jeg skulle lage pastasalat og pakke ut alt vi har handlet, jeg hadde store planer om att kvelden skulle brukes til dette, og var fast bestemt, men jeg ble sittende med bloggen og valgte søvn foran matlaging etter en lang dag med vasking, bilkjøring og fokusering på dette jeg driver med. Jeg tok meg rett og slett vann over hodet, men fikk så mye utav dagen i går med middagslag hos tanten min og masse læring, så jeg har egentlig ingen dårlig sanvittighet. Nå har jeg hele denne mandagen til rådighet! Jeg har ingen planer, annet enn å hjelpe venner som trenger det. Jeg har ingen møter som gnager meg lenger. Jeg har kontrollen på min hverdag på en helt annen måte enn noen gang, og min dagbok er min beste venn. Jeg har datoboken min nær meg til enhver tid, der skriver jeg mine avtaler, og organiserer gjerne en avtale jeg har på torsdag allerede i helgen, så alt er organisert og tilrettelagt i ukene som kan bli hektiske når man har mye å gjøre. Organiseringen gir meg kontrollen, jeg får ikke panikk over dagene mine, jeg ser hva som kommer. Dette er viktig også fremover, når vi skal legges inn att alt er organisert, så vi slipper å bruke energi på å tenke på hva som skjer hjemme. Vi blir innlagt så lenge vi må, eller dem sier det, og vi skal jobbe sammen som et team, slik vi gjør her hjemme. Ingen av oss har noe sug, det sier litt om hvor sterke vi er.
Nå er det trøbbel i paradis her hjemme, det er laber stemning. Ikke på grunn av oss. Jeg lar meg ikke påvirke som før, jeg får ingen sug fordi andre drikker lenger, og jeg har fått min første melding der folk syns jeg er teit fordi jeg ikke kommer på fest kl 01.30 om natten når dem drikker. Det er dumt av meg att jeg ikke kan sitte med mennesker som drikker når jeg er edru. Men dette bryr jeg meg såå lite om. Jeg var sliten etter en lang dag med gode gjerninger, jeg var sliten etter en lang dag sammen med barna mine, jeg var sliten fordi jeg kjemper min egen kamp. Suget er ikke der, men det er slitsomt å fokusere på seg selv, hvorfor man reagerer som man gjør i ulike situasjoner, og det er slitsomt å bli kjent med seg selv på nytt etter 32år. Jeg har ikke tid til å sitte på fest og se andre drikke, fordi jeg får flachbacks fra da jeg drakk selv, jeg får en bitter smak i munnen bare jeg går forbi ølet på butikken. Og jeg føler skam når jeg tenker på hvordan jeg tenkte den gangen, hva jeg gjor mot de nærmeste, og jeg ønsker aldri å gå tilbake.
Jeg er ikke bedre enn andre, jeg kan ikke redde noen andre. Men jeg kan være her. Jeg kan støtte, jeg har energien til det.. jeg har funnet mine krefter, men vil ikke la andre påvirke min egen prosess. Den er de viktigste for meg nå, og fremover.
Jeg ber om respekt.
c4 fra gymgrossisten! Er i flere smaker for enhver 🙂
