I går sa legen noe lurt til meg og som jeg faktisk tok til meg. Hun sa at det faktisk er lov og ha en dårlig dag, og det er også faktisk lov og ha det vondt når man går rundt med en så stor skade som jeg faktisk gjør. Jeg har en tendens til å gå rundt med en dårlig smak i munnen og en gruende dårlig sanvittighet hver gang jeg ikke føler meg helt på topp, og jeg er redd for å skrive om det her inne for å virke så altfor negativ på tross av at det akkurat er det jeg føler meg, jeg prøver å skjule det når jeg ikke er helt ekstatisk glad hele tiden og trekker meg tilbake i perioder der livet ikke er på topp hele tiden. Det er en fryktelig dårlig egenskap! 

Det er jo akkurat i disse periodene der livet ikke smiler hysterisk til deg at man bør åpne opp, og bloggen ville blitt rimelig falsk om jeg bare skulle rosemale dette for dere. Det er hardt og kutte rusen etter 18år! Det er sinnsykt vondt og gå med en knekt rygg og en knekt psykisk helse etter ett langt liv med rus og traumer. Barndommen min bunner i mange av disse angstplagene jeg har hatt hele livet, og foreldrene mine er helt klar over at jeg blogger åpent og ærlig om dette. Det er ingenting som holder meg igjen og som lager noe filter når jeg blogger, foruten meg selv, og jeg tenker at dem som ikke tåler det trenger heller ikke å lese det jeg skriver. 

Jeg har valgt 3 mantra i livet, og jeg merker at jeg er dårligere på og holde fast på disse når jeg har det dårlig med meg selv, og jeg merker at jeg sensurerer meg selv ubevisst i dårlige perioder. Jeg har valgt åpen ærlig og rusfri, og jeg har godt av å bli påmint dette innimellom når livet rett og slett ikke er så greit. Det er så godt og ha det godt! Man suser igjennom hverdagen og får gjort alt man skal, man føler ikke på dette suget og man glemmer nesten hvor ille det har stått til med en, fortiden er fortid og man svever bare på det nye livet. Men innimellom er det faktisk lov og ha noen dårlige dager der helsa svikter og hodet er blankt. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I hverdagen så glemmer man fort følelsene man hadde før i «gamledager» og jeg selv ble påmint dette i går. Denne følelsen av å ikke bry seg om andre og det eneste som betyr noe er rusen. Jeg har fortalt dere mange ganger at jeg alltid har hatt ett anstrengt forhold til julen, og en desember måned knuste jeg leiligheten min 3 ganger på rad…. mamma rydda opp, tok opp alt av glass som var knust, og tok opp masse pynteting igjen, og laga leiligheten min i stand etter at jeg selv hadde knust den. Noen dager etterpå gjor jeg akkurat det samme igjen. Dette skjedde 3 hele ganger iløpet av en desember måned, helt uten at jeg en gang brydde meg! Jeg drakk 69 og var i min egen boble hele denne adventtiden hele jula og langt utpå nyåret. Denne følelsen av å være fullstendig uten empati for andre mennesker, og bare bry seg om seg selv er følelsen jeg savner minst når det kommer til rusen. Jeg har gjort så mange ting jeg angrer på, men som jeg har fått tilgivelse for, men nå i det normale livet mitt ser jeg galskapen og hvor sinnsykt syk jeg faktisk var. Jeg ønsker meg aldri tilbake igjen, og må innse at det faktisk er lov og ha en dårlig dag innimellom.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share