– Jeg hater hjerneinfarkt - Ei lita utblåsning

God kveld kjære lesere!❤️

Roen har senket seg her i heimen og jeg ser tilbake på en veldig effektiv og produktiv fridag! 😁 det har gått i ett sett, der jeg har fått gjort masse men på samme tid slappet imens jeg har gjort det. Jeg er veldig fornøgd med dagens innsats!😁

I dag kjente jeg hvor mye det koster, hvor tynnslitt man faktisk blir når den man er nærmeste pårørende til blir dårlig ❤️ Om jeg hadde sett situasjonen utenifra hadde jeg bare ledd og tenkt at det er komisk men når jeg selv står oppi det så tar jeg meg selv i å bli irritert og frustrert. 😞

Jeg håpte at diagnose og ett svar ville ta bort irritasjonen, irritasjonen som gir meg sinnsykt dårlig samvittighet.💔

I dag igjen forstod ikke pappa konseptet med minibankkortet sitt, han tror helt oppriktig at han er blakk fordi han ikke har fysiske penger. Han trodde også at han skyldte Kiwi 5000kr fordi han hadde tatt ut penger der, for kort tid siden. Jeg var jo med han dit og tok ut penger sist det var en slik “situasjon” og nå mente han at han trengte å få ut mer.

Jeg prøvde å spørre han om han virkelig mente at dem i butikken bare ga han penger slik helt uten videre og jeg merket at han begynte å tenke så det knaka.🤭

Det hjelper overhode ikke på situasjonen at alle minibankene her i Måløy er tatt bort, om han bare kunne gått i en minibank å tatt ut penger så tror jeg hele forvirringen over dette hadde vært spart.

Hele sitt liv har han ordnet sin egen økonomi, han har brukt kortet slik man skal og i dag var det som han fikk en åpenbaring når jeg forklarte han at han faktisk kan ta ut penger på sitt eget kort i butikken. Selv om jeg har forklart han dette sikkert 60 ganger de siste månedene. Om to dager er hele samtalen sikkert glemt. 😞

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg håndterer slike situasjoner, det føles helt meningsløst å forklare.. Det føles faktisk ganske så håpløst når det hele tiden er nye ting, når en dag kan være kjempefin og en annen helt borteinatta.

Ja jeg føler meg rett og slett fullstendig aleine i verden når jeg står i situasjoner med han for tiden.❤️

Jeg går med kronisk dårlig samvittighet fordi jeg vet hvor stresset slike ting gjør han, at han sikkert sitter å tenker på dette hele tiden og at uansett hvor mange ganger jeg forklarer han det så er det faktisk ikke mulig for han å forstå det.💔

Jeg hater hjerneinfarkt, jeg hater alt det gjør med pappaen min💔

I kveld som i går gleder jeg meg til å legge hodet på puta, dette har vært en lang dag!

Natta bloggen🌹