Jeg har verdens beste mamma

I dag er vi jenter på tur, og det er mammas tur på sykehuset. I samtalene som foregår i bilen tenker jeg på hvor forandret også dette forholdet er nå, i forhold til før, da alt var en eneste konflikt og vi hadde vanskelig for å forholde oss til hverandre. Rusen har ødelagt mye, og jeg har vært blind for alle de tingene denne dama gjør for familien og alle andre rundt seg, hun setter absolutt alle foran seg selv, og er ett arbeidsjern uten like!

Etter jeg sluttet å ruse meg har forholdet våres bare vokst og vokst, og vi har jobbet mye med å skape ett sunt og ikke minst nytt forhold oss imellom. Det er ikke lenger slik at jeg trenger dem til alt mulig, jeg er ikke lenger det uromomentet i livene deres, og det er klart dette tar tid å tilvenne seg. Jeg er glad jeg i en posisjon nå der jeg faktisk kan gi noe tilbake til foreldrene mine, og ikke være den byrden jeg alltid har følt meg som, men som dem ikke har sett meg som.

Foreldrene mine, og spesielt mamma har måttet gå igjennom mye på grunn av meg, og har blitt satt i situasjoner hun overhode ikke har fortjent. Jeg har vært stygg med henne, for det er dem nærmeste og dem man er mest glad i som får det. Jeg har alltid satt rusen og meg selv først, og har ikke sett dette støttesystemet dem faktisk er. Nå vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten mammaen min, og i hennes øyner har jeg aldri hatt feil. Det kan slå begge veier, men jeg føler at forholdet våres er unikt og sterkere enn noengang. Tuller noen med henne, så får dem meg på nakken, og jeg føler ett ekstremt behov for å støtte henne og være der for henne, nå når jeg faktisk har muligheten til det.

Familien får seg en knekk og våres har vært hjemsøkt av rusen, i mange ledd. Jeg prøver nå og snu denne trenden og bryte mønsteret. Mamma støtter meg i absolutt alt, helt fra livet generellt til denne bloggen, også håper jeg at det drypper litt på henne også denne oppturen jeg føler vi har i familien nå, på tross av skader og sykdom, så er vi nok sterkere enn noengang før. 

Mammaen min har alltid vært den sterke av oss, og som aldri viker min side, jeg vet hvor jeg har henne, og nå nyter vi mat sammen på Buger king!    

 

2 kommentarer
    1. Så flott og fortjent omtale av mamma di Monica. Håper dokke får mange gode år framover utan å måtte fokusere på sjukdom

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg