Jeg har tatt ett skjebnesvangert valg for livet videre i dag

Denne reisen her er jeg villig til å ta! Jeg mener det, for første gang gikk det plutselig opp for meg at jeg faktisk er villig til å bite i meg alt som vil komme, både oppturer og nedturer er jeg villig til å ta, fordi dette er så viktig for meg. Det er rusfrihet eller død, og for alvor så ser jeg det.

Det er sikkert ikke slik at jeg vil dø rett om viss jeg tar meg en eneste øl, jeg ville sikkert klart å tatt meg en fyllefest etter gammelt og kosa meg den ene kvelden, men jeg ville mistet sjelen min og det jeg tror på, jeg vet at veien er kort til døden om jeg fortsetter, og nå har jeg ett valg. Jeg velger å være edru i dag, selvom ølsalget er åpent og jeg helt sikkert ville vært hjertelig velkommen tilbake til miljøet, dem ville forstått at dette med rusfrihet bare var en periode i livet jeg måtte igjennom, for å ettervende tilbake til dem som jeg føler meg trygg med og som har vært min familie hele mitt voksne liv. Det er klart jeg ville klart det, jeg har klart alt før, men jeg ville mistet det eneste ene jeg faktisk tror på, og jeg ville hatet meg selv for resten av livet fordi jeg enda en gang sviktet meg selv.

Jeg har vært edru før jeg! Mange ganger har jeg hatt pauser i lengre perioder der jeg har satt tøyler på meg selv og roet ned i perioder for å få fokuset bort på mitt misbruk, for etterhvert så glemmer menneskene rundt deg svakheten din så lenge du viser deg edru over en periode, så er alt glemt. Flere ganger har jeg sluttet med rusen, jeg har gått ifra å være sprøytenarkoman til å drikke enorme mengder alkohol for å dempe suget etter noe sterkere, INGEN satte spørsmålstegn ved det! For jeg hadde jo kuttet sprøyta, det var jo det som var hovedproblemet i mitt liv. Jeg var kjempeflink! Kjempegod var jeg til å lyge og bortforklare misbruket mitt, jeg var da ingen alkis! Jeg ble bare full og sikkert fullere enn de fleste andre rundt meg, men etter en uke så var alt glemt igjen, og jeg kunne atter en gang vise meg drita full i full offentlighet, og det var helt ok! 

Jeg husker det første julebordet jeg har vært på, og det var i regi av kiwi. Vi kosa oss hele kvelden med skyting på bane og fest etterpå, og jeg holdt meg i tøylene for alt det var verdt! Jeg tror jeg drakk 1 6-pac den kvelden sammen med gjengen, og når festen var over for deres del, hadde jeg overhode ikke fått nok. Jeg måtte jo passe på fasade skal vite! Så jeg fikk noen til å kjøre meg på nach der jeg virkelig fikk drukket meg selv under bordet, for 1 6-pac var aldri nok. 

Problemet mitt har aldri vært å slutte å drikke, for det har jeg prøvd for både kjærester, foreldrene mine og ikke minst barna mine. Jeg har vært som ett dyr i bur i periodene uten alkoholen og har druknet meg i oppgaver som å gjennomføre skolen, pusset opp og funnet prosjekter som skulle holde rusmisbrukeren i sjakk, og med en gang det har roet seg ned og folk rundt meg har begynt å bli fornøgde, har jeg falt helt utenfor igjen, og gjerne vært utenfor i mange år. Det er undertrykkede følelser, man er på evig jakt etter rusen som er din medisin, man får aldri nok av den og den er din største kjærlighet, du kan unngå den i lange perioder, men den er det eneste du klarer å tenke på, og å slutte å ruse seg er ingen sak for en misbruker, det er dette med å ikke starte igjen som er problemet.

På tross av alle nedturene som livet vil bringe meg, er jeg for første gang helt klar for å ta disse kampene. Jeg er glad i livet, det gir meg det rusen en gang ga meg, jeg har fylt dette tomrommet med ting som aldri betydde noe for meg før. Jeg er med ett hel igjen, og behøver ikke å døyve smertene lenger, dem behandler jeg og bearbeider jeg hver eneste dag, jeg velger livet uten angsten over hva man har gjort eller sagt, jeg velger rutiner og livslyst. Jeg velger kjærligheten for andre mennesker som jeg aldri har hatt plass til før nå, og jeg velger rusfriheten hver eneste dag jeg har på denne kloden.

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg