Følelsene mine går amok og det raser inni meg, den minste ting kan få meg til å gråte og jeg er på bristepunktet! Temperaturen har vært høy i kropp og sinn de siste tre dagene nå, jeg føler det smeller snart og krysser bare fingrene for at smellet ikke skal bli så høyt, jeg kan bli rasende av den minste ting og jeg bare forbereder meg på å gå rett i bakken, jeg er ikke meg selv og har mest lyst å bure meg inne, legge meg under dyna og aldri komme frem igjen og nå sitter jeg og vurderer å ta sovemedisinen min og unngå katastrofe.
Jeg har hele veien bedyret at jeg ikke kjenner russug og aldri blir trigget, men nå innser jeg at dette er min type sug, det er dette som skjer når jeg har russug. Jeg holder meg fast som alltid og det er som å være med i en kollisjon, du får mange sekunder der du ser at uhellet er ute, man får med seg alt men klarer ikke å stoppe det. Russuget mitt er ikke ett intenst sug i kroppen etter rusen, det er følelser som går fullstendig av skaftet og helt uten kontroll, jeg er sint men jeg aner ikke hva jeg er sint over, jeg er lei meg, så fryktelig lei meg i hjertet helt uten grunn og jeg kan le i det ene øyeblikket og ha lyst og gråte i det neste. Russuget mitt handler ikke om rusen, men savnet etter å ha noe å døyve alt med, forsvinne ifra virkeligheten og få en pause, helt for seg selv og i mitt eget hode, det er pausene jeg savner og ikke rusen i seg selv.
Jeg vet det, jeg vet det så inderlig godt, at det blir bedre og at dette bare er disse dårlige dagene alle snakker om, jeg vet jeg ikke vil sprekke denne gangen heller, men det er helt uvirkelig og måtte føle på alt dette, være med på denne karusellen, føle denne sorgen som er bunnløs og all skammen over meg selv, det er så uvirkelig og plutselig måtte stå i dette over flere dager uten å ta seg en smell eller ta seg en øl eller flere bare for å få pausene jeg alltid har brukt. Jeg står i det, men fytti faen så vondt! Jeg har lyst å stille meg på det høyeste fjellet jeg finner, skrike det ut til hele verden, jeg har russug som kommer iform av forferdelige følelser som jeg aldri har måttet kjenne på før, jeg står her maktesløs og det eneste jeg har er meg selv og valget jeg tok den 18.desember, den eneste jeg kan stole på akkurat nå er meg selv, og at jeg mener det i hjertet mitt.
Jeg har russug, så er det sagt. Åpen og ærlig.. 
