God morgen kjære lesere! 

I dag har jeg gitt meg selv en fridag og en dag der jeg ikke forventer noe av meg selv, i går tok jeg siste dose vaksine og har tenkt og bare la meg selv få en pause i dag. Det eneste jeg merker er at jeg har feber da jeg våkner søkkvåt når jeg ligger og dubber av på sofaen som vanlig, men alternativet hadde vært så mye verre så jeg angrer ikke det slag på valget.

Jeg har vært skeptisk ifra start til denne vaksinen men etter og ha lest meg opp og snakket med mange som har tatt den lettet denne engstelsen seg litt. Jeg makter ikke å være den som smitter andre.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Den siste tiden har vært røff på kroppen og en blanding med traumeterapi og egenterapi her på bloggen har ført til at jeg har måttet konfrontere noen spøkelser ifra fortiden. Det har også ført til at jeg nå kan si åpent at jeg har blitt utsatt for flere voldtekter, fysisk grov mishandling og har fryktet for livet mitt ved flere tilfeller, det gjør at jeg reagerer kraftig om noen opptrer aggressivt. Reaksjonene som skjer i kroppen min orker jeg ikke og leve med lenger og ønsker og bli frisk ifra disse traumene.

Kampen jeg nå tar opp er vanskelig og jeg er glad jeg har så mange og dele den med, jeg innser at fortiden min alltid vil prege fremtiden om jeg ikke tar grep og denne gangen skal ikke fortiden få ødelegge for meg. Jeg innser at jeg har levd med angst helt siden jeg bare var 5år gammel og veien mot og bli angstfri er langt lenger enn jeg så for meg først.

 Jeg har levd ett liv med og være livredd for mitt eget liv, jeg har hatt mennesker rundt meg som har hatt den hele og fulle kontrollen over meg, det er vanskelig og leve i ett normalt og godt forhold for jeg er livredd for å miste det, ikke fortjene det eller at alt bare skal være en drøm.

Fortiden har ett grep om meg selv hvor lenge jeg har vært rusfri, det er noen kamper og ta igjen der, disse jeg har utsatt fordi jeg har ruset meg kommer nå tilbake med full kraft. Jeg er heldigvis rustet til og ta disse, frisk nok til og se klart at det er fortiden som innhenter meg og realistisk nok til og faktisk ta tak i det uten at det påvirker hverdagen min.

Jeg er ferdig med og koste ting under teppet og unngå konfrontasjoner, jeg er ferdig med og skjule tingene og bagatellisere dem, jeg er klar og voksen nok til og stå for alt som har skjedd og faktisk vite at alt som har skjedd overhode ikke er min egen feil. Disse tingene som har blitt påført meg er andres harme, jeg fortjente det ikke og skal ikke lenger bære på byrdene det har gitt meg.

Traumene mine handler om denne redselen, denne panikken jeg alltid har levd med. Det vil ta tid før kroppen oppdager at jeg er trygg og god og jeg gleder meg til den dagen jeg har knust alle spøkelsene ifra fortiden og eliminert dem for alltid. Jeg ønsker og leve som ett fritt menneske igjen, uten og være redd for slagene ifra ett annet menneske, uten og være redd for og være meg selv. 

Fortsatt åpen ærlig og rusfri

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share