Det er fredag folkens og dagen jeg har ventet på!
Endelig slipper jeg ut av denne leiligheten jeg har bura meg inne i denne uka, den føles mindre og trangere ut for hver dag som går.
Jeg har overhode ikke hatt det bra denne uka og det slår meg hvor vanskelig det er og være åpen og ærlig når livet suger. I gode tider klarer jeg og sette ord på følelsene og ta dere med inn på ekte men når jeg sliter så ønsker jeg egentlig og gå tilbake til den jeg var med den tykke muren rundt meg.
Når man har det vondt og sliter så våger man ikke og sette seg i en posisjon der man kan bli dømt, man holder tingene for seg selv i fare for og føle seg om mulig enda verre.
Jeg har innsett at jeg langt ifra er ærlig og åpen når det virkelig stormer rundt meg.
Med en forlovede som kutter medisinen sin uten og si ifra til meg og med en far på sykehus som igjen måtte operere foten sin så har jeg kjent på at alles problemer plutselig har blitt mine, det har vært meg det har gått utover og jeg har kjempet for at bitterheten ikke skulle ta overhånd.
Når slike ting skjer så føler jeg meg lite viktig i livene til de nærmeste jeg har og jeg har egentlig følt meg veldig aleine siden jeg heller ikke har klart og blogget om det. Jeg sier høyt at jeg er åpen og ærlig men når jeg har det virkelig vondt så stopper det helt opp og det skal jeg prøve og gjøre noe med i fremtiden.
Tusen takk for at dere bryr dere om meg og sender meg masse støttemeldinger! denne bloggen har virkelig reddet tilværelsen min mange mange ganger.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
