Jeg føler meg bedre av at andre har det værre en meg selv

Jeg føler meg skikkelig slem når jeg skriver dette her, men vet dere den følelsen der du virkelig ikke har det bra og bare føler på kaoset innvendig? Du har null kontroll på noe og føler deg bare dritt? Også kommer noen andre og forteller om sitt kaos og det høres værre ut enn det du sitter og kjenner på? 

Flere ganger har jeg opplevd denne lettelsen, der jeg vurderer min egen situasjon og ser at ting kunne vært så mye værre, at jeg selv egentlig ikke har det så ille som jeg trodde før jeg møtte noen som følte på enda større kaos en meg selv. Man blir på en måte lettere av å høre at man ikke er aleine om å slite med denne raslingen i sjelen og å aldri finne roen til å slå seg ned. Det er befriende og høre om andres problemer, fordi da kan man glemme sine egne for noen minutter, og man innser at i bunn og grunn har man det egentlig greit…

som når du raser innvendig og endelig eksploderer i raseri og sinne, du får en eksplosjon og en reaksjon som har lagt i kortene lenge, men du har bare ikke fått den siste dråpen til å få begeret til å renne over, og etter eksplosjonen føler man seg fri igjen, som om alt bare er borte og ikke tynger deg lenger. Det er klimax etter lang tid med press  og kroppens villrede. . Det er ett resultat av at man har holdt ting inne for lenge, og plutselig er alt der ute og du er med ett fri.. 

Å nå disse øyeblikkene, der alt bare rakner, der man banner og steiker og føler på fullstendig kaos, hele verden bare går under rett foran øynene dine, alt kommer ut i enten tårer eller store og høye ord man ellers holder seg for god til å si høyt, og etterpå føler man seg fullstendig tom, likegyldig på mange måter men også lettet over at trykket innvendig plutselig og på magisk vis er borte. Slik er det for meg noen ganger og høre at andre har det værre en meg selv, og jeg føler meg en smule slem som sier dette høyt! Noen ganger hjelper det at jeg ikke har det værst, at jeg ikke er mest skadet, at jeg ikke er foralltid ødelagt og at det er en ende på problemene, etterhvert blir man lappet sammen, man kan begynne å leges igjen, men først må man forstå fortiden og hvem man egentlig er. . Det føles godt at noen har det værre en deg selv, og det føles godt å ikke være aleine om å ha det vondt, man tar på mange måter bort brodden av smerten når man kan dele den med noen andre.

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg