Dette høres sikkert veldig merkelig ut om man står på utsiden og ikke kjenner situasjonen våres. Jeg ble fratatt barna mine i oktober 2008 og har bare hatt rett på samvær med barna mine.

Jeg har aldri blitt inkludert men det forstår jeg veldig godt med tanke på min egen situasjon, og har aldri blitt kontaktet når det har vært noe galt med barna mine.

I dag ble jeg for første gang inkludert da jeg fikk en melding om at min datter har skadet foten sin. Jeg fikk muligheten til og respondere med og sende penger til blomster og godterier til pasienten og fikk en mulighet til og være mamma på avstand og vise at jeg bryr meg. ❤️

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er en kjent sak for oss som slutter med rusen at tårene sitter løst og også i dag gråt jeg fordi jeg ble så rørt! For første gang på alle disse årene fikk jeg muligheten til og gjøre noe for barnet mitt, dog bare ved og sende penger til gaver men en mulighet til og vise at jeg er her og bryr meg.

Dette «normale» livet har gitt meg så mange muligheter jeg aldri har hatt før, slike øyeblikk der man kan sette seg ned og bli rørt til tårer bare fordi man føler at man ser barnet sitt. 

Jeg er så glad for disse 628 dagene som rusfri, endelig kommer resultatene av alt arbeidet jeg har lagt ned i å endre meg selv til og bli ett bedre menneske. Endelig føler jeg meg verdig og være en del av livene deres. Dere aner ikke hvor glad jeg er i mammahjertet i dag.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share