Vi har unnskyldt, vi har dekket over og bagatellisert, vi har skjøvet så mye under teppet og har egentlig bare gjort rusen til en mer behagelig og tilrettelagt måte for pappa, vi har rett og slett tiet ihjel ett problem som går utover hele familien. Det er ingen hemmelighet at alkoholisme ligger på farssiden, det er generasjon på generasjon som plages med denne sykdommen men som ingen snakker om, jeg ønsker og bryte dette mønsteret som er så giftig som ingenting annet, taushet fører til skam og uro for alle andre enn rusmisbrukeren selv, jeg akter og ikke ta med meg videre denne dødsdommen som ligger over familien og jeg ønsker at mine barn skal få vite sannheten om hvordan rusen har ødelagt hele familier i lange generasjoner.
Denne tausheten har vært over familien som ett teppe så lenge jeg kan huske, det er faktisk venner av meg som kan fortelle meg nå at dem aldri har visst at pappa har hatt ett problem, selvom vi har vokst opp sammen og dem har vært tett på familien min, det sier litt om hvor hemmelig og skjult dette var for omverdenen. Pappas problem har alltid vært noe jeg har måttet skjule, selv på barneskolen var jeg livredd for at dem på skolen skulle få vite om dette, og på ungdomskolen følte jeg bare en enorm skam over hvordan familien min var.
Episoder som i går da ambulanse og politi stod utenfor huset er bare en episode i en lang rekke…. før har jeg stått midt oppi dem, tatt over alt ansvaret og igjen blitt skadet på grunn av pappas alkoholisme. Vi har alltid hatt ett anstrengt forhold til hverandre der han har hatet meg fordi jeg mistet barna mine, og jeg har hatet han for barndommen han ga meg. Da han ble dødssyk og vi trodde han ville dø begynte vi plutselig og snakke sammen som to voksne mennesker, vi ble kjent med hverandre for første gang. Forholdet våres endret seg og naget jeg alltid følte forsvant idet kreften kom inni hverdagen.
Nå føler jeg vi bare starter på nytt, i en evig vond spiral som jeg ikke lenger makter og være en del av, jeg tar avstand for og skape meg ett trygt og godt liv, for og vise barna mine at jeg bryter denne forbannelsen vi har over oss, jeg tar grep for og være bedre.
Dere ANER ikke hvor lykkelig jeg er for at barna mine ble plasserte bort ifra denne dysfunksjonelle familien, jeg takker høyere makter for at dem fikk tjangsen jeg aldri fikk… det er helt sykt at jeg sitter og skriver dette, utmattet og helt fullstendig tom! jeg er ikke en gang lei meg….
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
