Reklame | Ellos.no
Nå kicker alt inn for meg, og jeg blir grepet av en så stor angst som jeg ikke har følt på, på evigheter! Jeg har vært en selvstendig person som ikke har brydd meg særlig om andre, jeg har klart meg selv og hatt mitt, jeg har ikke stolt på noen i hele mitt liv og jeg har holdt tankene mine for meg selv, det har vært enklest slik. Men dette forandret seg for 1år siden, og jeg har gått sammen med den samme personen i ett helt år, hele døgnet omtrent og vi vet hvor vi har hverandre. Vi har dette målet sammen om rusfriheten og om det skjer noe så har vi alltids hverandre og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten han. Jo mer jeg elsker han jo mer usikkerheter fra fortiden dukker opp, og jeg blir VETTSKREMT av mine egne følelser. Jeg har store skader inni sjelen min, og å bli forlatt er den største triggeren ever! Nå vet jeg i hjertet mitt at jeg aldri ville blitt forlatt av denne fantastiske mannen her, og at det er oss to for alltid! Men når usikkerhetene mine kommer ut så er det vanskelig å være rasjonell og tenke klart.
Det er bestemt at min kjære skal inn, og i går fikk vi endelige dato for dette. Dette er noe jeg ikke legger meg oppi what so ever, og vi er bestemte på at det er opp til hver av oss hvordan vi ønsker denne prosessen. Jeg har valgt å bli hjemme og jobbe med meg selv her, og han skal inn. Når jeg var på topp selv så brydde jeg meg ikke stort og såg på dette med positive øyne, men jeg innser nå at jeg er LIVREDD for å bli aleine, og jeg må takle dette på en voksen måte. Jeg var vant med å være aleine før jeg møtte han, men nå er han alt jeg ser på en måte, og det tar tid å bli vant med at han ikke blir her på en stund. Jeg håper jeg blir opptatt i denne perioden med alt som starter opp igjen, og jeg håper jeg har masse mennesker rundt meg når jeg sliter som mest. Det blir veldig merkelig å være uten bestevennen min men vi gjør det riktige og er snart sammen igjen <3
Det er merkelig hvor avhengig man blir av hverandre når man er sammen døgnet rundt og aldri i verden hadde jeg trodd jeg ville møtt noen som ville bety så mye på så kort tid. Det blir trist å være her aleine med meg selv, for jeg er ganske så kjedelig har jeg funnet ut, men jeg ønsker å fylle dagene mine så jeg ikke kjeder vettet av meg. Jeg kjenner panikken tar meg med en gang jeg er innom tanken på å være uten han, så jeg må skyve det bort en stund, og ikke ta sorgene på forskudd. Han er virkelig mitt alt, og har betydd mye nå når jeg har sluttet å drikke, jeg vet på en måte hvordan jeg reagerer på ting nå når han er her, men jeg aner ikke hvordan mine egne reaksjoner blir når han er borte, og det er vanskelig å trist å tenke på. Jeg går utfra at dette er ekte kjærlighet siden det føles så fælt, ellers hadde jeg ikke brydd meg 🙂 jeg er megastolt over at han har tatt ett selvstendig valg, og at jeg har tatt selvstendig valg, for når man er i ett forhold er det fort gjort å ta valg basert på forholdet man er i, og det blir helt feil for meg, det har jeg gjort så mange ganger, og det har ikke fungert, så at vi klarte å gjøre det gjør meg stolt og jeg får enda mer troen på fremtiden våres sammen <3 nå skal jeg bare forberede hjernen på at han blir borte, og jeg må fylle opp kalenderen med masse ting å bedrive tiden min med! Jeg håper jeg har dem jeg bryr meg om rundt meg i denne perioden, for jeg har aldri trengt dere mer enn nå <3
