Reklame | Ellos.no

Usikkerhetene er til å ta og føle på, og samtlige som kjenner meg vet hvilken kontrollfreak jeg egentlig er, når jeg rusa meg så bryr jeg meg ikke om noe som helst, men når jeg er edru så er jeg den værste kontrollfreaken som finnes. Jeg er avhengig av lister, av kalenderboken min, og ønsker helst å vite alt på forhånd når jeg skal ett sted, jeg må vite hvor vi skal sove, hvem som er der vi ankommer og helst alt vi skal gjøre.

Akkurat nå har jeg ingen verdens kontroll over det som kommer til å skje, jeg aner ikke om jeg noengang kommer meg i jobb igjen, iallefall ingen fysisk jobb, jeg aner ikke om smertene jeg har noensinne vil gå over, eller om det er noe jeg må leve resten av livet med. Jeg frykter dem har vært borti nerver da jeg opererte ryggen, og kjenner at jeg blir sint over hvordan dem håndterte det den gangen, jeg ble tross alt skrevet ut og fikk beskjed om å være så aktiv jeg kunne, fordi jeg bare hadde ett komprimert brudd og det eneste som ville hjelpe var å pushe smertene, og være i aktivitet.

Jeg kjenner på denne følelsen om hva om? Hva om aktiviteten jeg hadde etterpå har skadet meg for livet? Hva om jeg hadde blitt lam på grunn av en lege? Hva om …. …. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Oppi det hele så innser jeg hvor heldig jeg faktisk på tross har vært! Jeg går for egen maskin, jeg er på beina og er relativt mye aktiv, men dette begrenser meg mer en folk tror. Jeg sitter på sykehuset nå og prøver å forberede meg på svarene som venter meg, jeg grugleder meg på ekte, og vet ikke om jeg er klar for noen dårlige beskjeder, det er viktig dette her, hele fremtiden min bestemmes av det dem finner ut, og det finnes ikke morsomt. 

Før hadde jeg en aktiv jobb og var faktisk frukt og grønt ansvarlig på kiwi, noe som er en tøff jobb der man løfter enorme mengder hver eneste dag, målet mitt er ikke lenger å komme tilbake til akkurat denne jobben, for jeg klarer faktisk ikke å koste gulvet hjemme en gang, så det ville vært å skutt mot himmelen, men håpet er å komme meg ut i aktivitet, klare å starte å trene igjen, og bli friskmeldt. Det er tross alt bare 299 dager siden jeg knakk ryggen rett av, misforstå meg rett! Jeg burde jo egentlig ikke forvente noe bedre, heller værre. 

Usikkerhetene som svever over meg nå gjør meg mentalt helt utslitt, og det er godt jeg har denne bloggen, som er mitt avbrekk ifra hverdagen, og jeg får utløp for agget jeg føler på. Tenk å være så heldig å ha sin egen heiagjeng der ute <3 

Reklame ifra Ellos! Her har jeg funnet mange gode parafymer til en billigere pris enn ellers 🙂