Dette er ikke første gangen jeg har «slutta» å drikke, for jeg har prøvd dette før og har mislykkes totalt. Senest i fjord prøvde jeg og min kjære å slutte da vi ble sammen i Mai, og jeg fant ut at jeg aldri ville beholde han i lengden om jeg ikke stoppet å drikke og oppføre meg som en dritt. Dette varte til September, så vi var rusfrie en stund i fjord også, men motivasjonen var helt feil, og jeg stoppet og drikke bare for han, og ikke meg selv og jeg brukte antabus hele tiden. Hver eneste gang jeg glemte å ta denne tabletten som gjør deg syk om du drikker, så tenkte jeg på å drikke igjen. Dette går en stund, men du kan aldri lykkes i lengden om fokuset eller motivasjonen din er feil. Jeg vet at om jeg så bare tar en eneste øl så er det påanigjen, og jeg innser at jeg er alkoholiker livet ut! En slurk er nok til tenning for meg, og jeg må bare være helt avholden for jeg har lært meg at jeg overhode ikke kan lære dette å drikke. I fjord da vi stoppet så tenkte jeg at jeg var ung, så dette med normal drikking kunne læres, og nå føler jeg meg sinnsykt dum når jeg tenker tilbake på det. Drikking kan ikke læres av en alkoholiker, det er det samme som en med diabetes skal lære seg å spise masse sukker, det er fysisk umulig. Jeg må se på meg selv som en som er allergisk mot alkoholen, for å klare dette her.

Det er ingen mellomvei med min rusfrihet, det er enten eller med meg, ellers mister jeg mitt fokus. Jeg slutter ikke å drikke denne gangen for noen andre enn meg selv, for da vet jeg at jeg ikke vil lykkes. Først da jeg fant kjærlighet for meg selv og respekt for meg selv klarte jeg å legge alkoholen på hylla, og jeg tenker at det er denne gangen jeg faktisk lykkes med dette. Man klarer ikke å stoppe å drikke for noen, om man ikke først og fremst gjør det for seg selv. Man må finne motivasjonen i noe, for man må være beinhard om man skal klare det, for veien blir ikke enkel! Jeg har aldri i hele mitt liv vært igjennom en vanskeligere reise enn de siste månedene, jeg har vært igjennom helvetet og tilbake igjen hundrevis av ganger, og jeg har måttet granske meg selv inn og ut mange ganger, dette er en vond prosess der man virkelig må stå for absolutt alt man har gjort, og virkelig gå inni dybden i de vanskeligste situasjonene man har satt seg i. Jeg tar 100% ansvar for min rus, det er min feil og mitt fulle ansvar! Jeg skylder ikke på noen for det jeg har gjort feil, det har jeg ingen rett til. Denne reisen har lært meg sinnsykt mye om meg selv, og jeg har måttet forandre både tankemønster og handlingsmønster i absolutt alle situasjoner, jeg har måttet lære meg livet helt på ny, og det er vanskelig når man er 32år gammel og gjøre dette.

Det er ikke mange som klarer dette jeg nå holder på med, så jeg  lar meg selv for første gang på 32år være stolt over meg selv! Jeg er heldig som bare husker de negative tingene denne gangen, og hjernen min blokkerer de positive tingene som kommer utav rusen. Forrige gang husket jeg til slutt bare de positive tingene og gikk på en skikkelig sprekk, og det akter jeg ikke å gjøre denne gangen. Denne gangen skal jeg klare meg, og jeg godtar absolutt ingen form for sprekk. For meg er det totalt avholdenhet som gjelder, også for alle andre typer rusmidler. Jeg er en misbruker, og det innebefatter at jeg blir avhengig av absolutt alt jeg rører! Dette gjelder også ting som er lovlige og sunne for meg, så nå prøver jeg å fylle livet mitt med sunne rusmidler som er lovlige, og prøver å fylle dette tomrommet som er i livet mitt. En misbruker vil etterlate ett tomrom som er stort når man slutter å ruse seg, men om man klarer denne store testen har man klart det. Man må fylle hverdagen med ting som gir deg en rusfølelse og utslipp av endorfiner, ellers klarer man ikke livet videre uten rus 🙂 kroppen min merker ikke forskjellen på rusen jeg får ifra Tuborg og når jeg ser en ørn på himmelen, og faktisk har jeg aldri vært mer rusa enn nå når jeg ikke drikker. Jeg kan finne rus i sola som titter frem, eller når jeg kjører på en fin dag i bilen min med musikken på. Kroppen min er bare avhengig av disse endorfinene så min oppgave er å finne disse situasjonene, for så å bli frisk.

Jeg gleder meg slik til den dagen jeg kan si jeg er friskmeldt fra dette, men det blir sikkert flere år til, jeg har mange ting å jobbe meg igjennom men jeg er for første gang klar for dette og jeg gir meg aldri! En venninne av meg kalte meg en sta jævel, og det er det jeg føler meg som også, for jeg gir meg aldri i verden når jeg virkelig tror på noe. 20 timer med bilkjøring viser vell egentlig hvor seig jeg er når jeg først setter igang. Jeg bare kjenner at hele sjelen min brenner for dette her, og jeg tror jeg vil lykkes <3

Å stå frem som alkoholiker er nok det vanskeligste med det hele, og i hele bloggen har jeg vært 100% ærlig med lesere jeg ikke en gang vet hvem er, jeg har lagt meg fullstendig flat og naken og sårbar, men har bare fått positiv respons på det jeg gjør. Jeg føler at jeg må dele dette her, jeg må være ærlig og åpen for å klare meg, for den dagen jeg starter å lukke meg igjen og skjule sannheten er veien kort tilbake til dit jeg var. Jeg er så redd for å gå tilbake at jeg drømmer om sprekking hver eneste natt, det sier litt om hvor viktig dette er for meg. Det er Onsdag og vi skulle egentlig hatt gruppe i dag, og det er 5 gangen vi må avlyse på grunn av mangel på lokale i denne coronakrisen, det smerter meg men vi må smøre oss med tolmodighet.

Del gjerne bloggen min kjære lesere <3 ha en fantastisk Onsdag dere! <3