Denne søndagen skiller seg ut, for slike dager er vi ikke vant med her i heimen, vi har både feiret pappaen min og vi har fått gjort mye som har hopet seg opp med arbeide og sanvittigheten er ren! fiskene mine ser nå ut og akvariet har fått seg en skikkelig omgang, tingene er på plass og jeg begynner og falle til ro i hjemmet mitt igjen, og setter veldig pris på at det ikke står jobb rundt overalt her! Det vil si at vi får en god start på uka, at jeg slipper å henge meg oppi bagateller og at jeg kan starte med frisk pust i morgen!
Uka som kommer ser usedvanlig rolig ut! Det er jeg overhode ikke vant med, men jeg ser frem til møteplassen på Eid som er en gruppe med mennesker ifra systemet, pårørende og brukere. Det ligner litt på selvhjelpsgrupper, bare at dette er oppbygd med innlegg, for så diskusjon etterpå og jeg har funnet sansen for slike ting. Jeg har vært på dette en gang før, og satt igjen med så mye positiv erfaring at jeg velger å delta igjen, og disse to timene der inne er over før man vet ordet av det, da vet man at man trivest 🙂 
Uka mi ser rolig ut, og da legger jeg trykk på ser. Ofte ender disse ukene opp som langt ifra rolige og ting dukker opp etterhvert som uka går, jeg som egentlig ikke liker overraskelser setter pris på at jeg har plass til uforutsette ting og at jeg kan gripe saker an på dagen. Jeg liker denne måten og jobbe på, og jeg kjenner at jeg for alvor blir utfordret og kommer meg utav komfortsonen min. Denne komfortsonen som jeg forholdsvis er utenfor hele veien.
Livet er forandret rundt meg, ingenting ligner slik det var før, både psykisk og fysisk og noen ganger er det vanskelig å henge med, men slike søndager som dette hjelper meg å lande og se klart. Det merkelige med disse dagene der alt er rolig rundt meg, er at jeg ikke kjenner på savnet etter alkoholen mer, men jeg blir bare enda mer bestemt om valget jeg har tatt, og at jeg faktisk kan klare akkurat det jeg setter meg som mål.
En tid var jeg virkelig bekymret, veldig redd fordi jeg såg at jeg ikke kommer til å klare å jobbe i den jobben jeg elsker på Kiwi, jeg følte det som ett stort nederlag og ikke være i fysisk form for en slik jobb, og jeg savner kollegaene mine og kundene mine hver eneste dag. I dag pakket jeg ned alle uniformene mine i poser og skal levere dem inn, og sorgen over jobben min ble ett faktum.
Jeg føler en sorg over å måtte gi opp, si ifra meg dette og gå videre, men jeg finnes ikke redd lenger som før. Jeg er helt sikker på at det finnes noe jeg kan brukes til der ute, og at jeg ikke kommer til å være arbeidsledig uansett. Ett kapittel er over, og det er trist, men det har ikke like stor påvirkning på livet mitt som før, da jeg tenkte at om jeg mistet denne jobben så mistet jeg alt. En gang var jobben det eneste jeg hadde, den eneste grunnen til å holde seg rusfri og det som fikk meg opp om morningene, jeg husker da jeg fikk denne tjangsen, på tross av mine problemer fikk jeg en tjangse. På ett år ble jeg gjeldsfri, jeg som har vært gjeldsoffer siden jeg ble 18år, jeg klarte å hjelpe mamma med å kjøpe huset her, og jeg brukte ikke en eneste krone på meg selv det første året, jeg invisterte i fremtiden for første gang.
Jeg tror på mange måter at jobben på Kiwi endret livet mitt til det positive. Jenta med sosial angst i kassa på en butikk, og jeg følte jeg mestret jobben! Jeg ble fort oppgradert til frukt og grøntansvarlig og fikk lære ting ingen andre kunne. Kiwi og sjefen endret livet mitt, og ga meg en gylden mulighet til å kutte rusen, men etterhvert ble det drikking hver eneste gang jeg hadde fri, og det ble en eneste ond sirkel, jeg fatter faktisk ikke hvordan jeg har klart så lenge og holde masken, men sjefen såg rett igjennom den og oppdaget problemene mine. Jeg har aldri gjort noe galt på jobb, eller ikke møtt fordi jeg rusa meg, men hun såg at jeg slet og tok grep, jeg er henne evig takknemlig for dette! jeg tror på mange måter at denne jobben reddet meg ifra å drikke meg ihjel, og lot meg jobbe og få ut isteden for å ruse bort. Jeg lukker ett kapittel og det føles trist og godt på samme tid, og jeg satser på at fremtiden blir lys også uten <3 
