Jeg velger fysiske skader foran psykiske skader alle dager i uka, skjulte sykdommer som plutselig kommer over deg og endrer hele deg, er det skumleste jeg vet om. Det skremmer livet av meg, å se mennesker som virkelig er psykisk syke, og jeg kjenner jeg overhode ikke strekker til… man står der og vet ikke hva man skal si eller gjøre, man er redd for å si noe feil, og reaksjonene til menneskene er ofte helt anderledes enn når dem er friske. Det endrer hele mennesket, på en ordentlig skummel måte. 

Jeg sitter nå og er fryktelig lei meg, og jeg kjenner på en stor sorg. Både over denne personen som føler seg forfulgt, men også pappa oppi det hele. Vi vet ikke hvor syk han er, men symtomene er så overveldende, og det skremmer meg. Dødsangsten som alltid har bodd i meg, blir satt på prøvelser nå, og jeg prøver å håndtere det hele med fatning. 

Å være pårørende er en fortvilende posisjon og ha, man har ingen makt, man kan ikke ta over smertene dem vi elsker føler på, vi kan ikke avlaste dem, men bare være der for dem. Om jeg kunne valgt, hadde jeg tatt hele sykdommen selv, uten å måtte tenke over det en gang, for pappa har jeg alltid hatt behov for å beskytte. Jeg både gleder og gruer meg til svarene vi får på onsdag, og jeg merker at denne uka som kommer imot oss nå, blir tøffere enn jeg hadde forestilt meg. 

Akkurat nå føler jeg for å gråte, som ett lite barn, jeg føler jeg ikke har noe som helst og tilby. Jeg strekker rett og slett ikke til, og dette ansvaret på skuldrene mine er vanskelig å bære. Jeg selv har så masse erfaringer ifra livet generellt men absolutt alt jeg har lært nytter ikke i den situasjonen jeg er i, og jeg håper for Guds skyld at pappa ikke enda en gang står ovenfor kampen mot kreften. Jeg tror faktisk ikke vi har krefter igjen til å bekjempe den som sist. Jeg bekymrer meg for fremtiden, og makter ikke tanken på å miste pappaen min så ung og uklar som jeg er. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg uten han i livet, jeg er ikke klar ennå til å miste en far. 

Jeg har gruppe på Facebook! Tilbaketillivet heter den og der poster jeg alt nytt som skjer her 🌹❤️