Stikkordene for denne uka er inaktiv og usosial. Det er det jeg har blitt av disse medisinene jeg nå tester ut og jeg kjenner snart ikke meg selv igjen lenger. Jeg har fått roen i hodet og er langt mer opplagt en før, jeg går ikke rundt og stresser heller tvert imot, men hva er vitsen om man blir usosial og inaktiv og ikke får brukt disse kreftene man har til overs til noe som helst?😂
Jeg gleder meg vanvittig til og komme meg på jobb i morgen og til og ha min første nattevakt noensinne på søndag! 😁 jeg gleder meg til og føle meg nyttig og faktisk gjøre noe for her bare råtner jeg bort. Latskapen lenge leve sier dem men jeg har satt av denne uka til og bli vant med disse nye medisinene og forsone meg med tanken på at jeg har ADHD, jeg tror ikke en uke er nok.
Det er fredag og jeg skal prøve og finne gøtsen til og faktisk gjøre noe i heimen, jeg våknet kl3 i natt av at min kjære slo rundt seg, vi har hver vår natt.😂 Vi begge snorker også så enten er det han eller jeg som ender på sofaen og nå har jeg sovet ut i noen timer siden han var synderen i natt og jeg offeret.😁
Om dere har noe til overs kan dere sende meg litt effektivitet?❤️
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg er glad i og jobbe natt, forstår at du gleder deg til det.
Årsaken til at jeg liker det er nok roen, men nå bor du på Måløy med mange færre mennesker enn her. Da blir ikke kontrastene mellom natt og dag så store.
Når jeg har foretatt en komfortabel kjøretur med mopedbilen hvor det ikke har skjedd en nestenulykke så føler jeg gode følelser i meg. Det skjer som oftest om natta eller tidlig om morgenen i helgene, for ellers så er det så mye trafikk at jeg føler meg som en farlig sjåfør (da er ikke følelsene gode) selv om de som sitter på med meg sier at jeg ikke er det.