Jeg tror at det er om natten den virkelige jeg kommer frem, når jeg er helt aleine, det er mørkt ute og alt er stille rundt meg. Det er da disse innerste tankene kommer, disse som man klarer å distansere seg fra på dagtid. Det forundrer meg litt dette her, det er merkelig for meg å oppleve slike store tester, der absolutt det viktigste står på spill, og det finnes ingen sug i meg.

Som rusmisbruker hadde jeg forventet dette enorme suget som alltid har vært i kroppen min, der pulsen går opp når du vet du skal drikke eller ruse deg, der du får gåsehud og kroppen går i beredskap, og du er helt fokusert på denne rusen. Det høres vanvittig teit ut at jeg hadde forventet meg mer,  at jeg var klar for å føle på ett sug, eller i det minste tenke i de baner etter samværet i går. Men det er ærligheten som kommer frem igjen.

Med hånden på hjertet mitt, så har jeg ikke tenkt på alkohol en eneste gang, og jeg blir litt forvirret når kroppen og hodet ikke reagerer som normalt. Noe har skjedd, det er iallefall sikkert, men jeg var ikke forberedt på at denne store forandringen ville skje så fort. Jeg har kommet lenger enn det jeg trodde, og det føles tryggere og tryggere for meg. Normalen min er ikke å ruse meg lenger, hjernen er innstilt på det, og jeg innser hvilke vanedyr vi mennesker faktisk er! Det er egentlig litt flaut at vi er slik, at vi blir slike som går på autopilot, vi gjør det vi er vant med, og forstår ikke våres egne vaner før de brytes, eller dem blir forandret.

Jeg må ærlig si at jeg var forberedt på å gå i kjelleren, som jeg alltid gjør etter å ha møtt disse fantastiske to! Men jeg kjenner at jeg er forandret, at jeg har kommet så langt i denne prosessen at jeg vet hvordan jeg skal bruke dette til min fordel videre. Selvsagt er det vondt som faen, og jeg har vært trist, men jeg får se dem igjen, jeg får ta det i livene deres igjennom internett, og jeg har så mange ting som opptar meg i hverdagen. Dette samværet ser jeg bare på som en stor boost til motivasjon og til glede, ikke mitt alt og eneste lenger. 

I går behøvde jeg en pause, så jeg satt meg i bilen og kjørte tur, det var noe som løsnet og jeg følte meg bedre, jeg ble også oppringt av bakeren som hadde to hele kasser med boller til meg, og på en lørdagskveld som i går hadde jeg ikke muligheten til å fått gitt bort alt dette. Jeg tenkte kjapt og ringte til gamlehjemmet her, og dem tok gladelig imot masse boller. Det føles godt å kunne gjøre slike ting innimellom, og det gleder meg at tingene jeg får med denne snille gode bakeren kan glede masse mennesker videre! 

Jeg har det egentlig veldig bra her jeg ligger på sofaen med kaffekoppen foran meg, og en HEL søndag uten planer! Dette er luksus i min hverdag, og jeg skal bruke søndagen til å gjøre meg klar for en proppa full uke som kommer. <3 tusen tusen takk for at dere kommenterer, leser og deler denne bloggen som har blitt så viktig for meg! Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dere! Masse kjærlighet <3