Jeg sitter i en situasjon jeg aldri har vært i før, jeg har erfaring med rus, angst og traumer, jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til disse tingene, jeg vet hvor skoen trykker og jeg vet hvordan jeg skal oppføre meg rundt dette. 

I dag skal jeg møte ett menneske som er meg nær, og jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal oppføre meg i møtet med dette mennesket og jeg kjenner på dette at jeg er en forferdelig pårørende. Jeg har funnet ut at når mennesker blir alvorlig psykisk syke så kan ikke pårørende gjøre noe som helst, og man blir hjelpesløs i situasjonene. Man har ingenting å stille opp med, og man er helt avhengige av systemet rundt og psykriatrien. 

Jeg er redd for hva som møter meg, redd for å si noe feil eller trigge frem reaksjoner jeg ikke såg komme, men på samme tid så har også jeg ett behov for å være der, støtte og vise at vi er mange rundt dette mennesket. Jeg gruer meg, men gleder meg på samme tid, og jeg aner ikke hva jeg har begitt meg selv utpå. Usikkerheten rundt dette når mennesker blir alvorlig syke, er uutholdelig, man vet ingenting, og det finnes ikke prognoser som når det er fysiske skader, det finnes ingen utskrivelsesdato der man kommer ut og ferdigbehandlet og frisk, og man vet aldri hvordan det vil ende. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Når noen blir alvorlig psykisk syke så går det utover hele familien, alle går i uvisse, og ingen har svarene pårørende trenger. Det er uhyggelig å vite at noen som er nær deg går med tanker vi ikke kan hjelpe med, at alt skjer i hodet, og at vi må legge alt i systemets hender, man blir rådvill men det finnes ingen svar. 

Jeg kjenner på dette at jeg kansje ikke burde sette meg i denne situasjonen, at jeg kansje ikke er sterk nok selv, at dette vil trigge frem noen følelser jeg kansje kunne vært foruten, men livet skjer og jeg som en av dem nærmeste må trå til med det jeg kan. Jeg håper dagen byr på positive overraskelser, og at det går bedre, fremover, jeg håper at dette mennesket skal få slippe disse tingene som bare foregår i eget hode, og får fred og ro over seg til å bli frisk, jeg krysser alle mine fingre og tær for at det finnes medisiner som kan redde livet til dette mennesket, for vi trenger det virkelig <3 

Jeg har gruppe på Facebook! Tilbaketillivet heter den og der poster jeg alt nytt som skjer her 🌹❤️