God morgen alle sammen! 

I dag prøver jeg og holde meg positiv oppi alt! jeg prøver bokstaveligtalt og plukke frem alle disse fine tingene som skjer i livet men smerter og dårlig søvn er en dårlig kombinasjon. Nå forstår jeg hva dem mener med at stålet jeg går med i ryggen reagerer dårlig på kulde og snø.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Drømmene om nettene blir bare villere og villere men jeg vet innerst inne at det er bra og drømme ut disse tingene jeg bearbeider. Det er ett langt liv som nå skal jobbes med for og aldri gå tilbake. 

I dag slites jeg mellom to ting, enten sitte her og ha det vondt eller ringe lege og få smertestillende. Jeg er en rusavhengig og grensen der er vanskelig og forholde seg til, den er faktisk så vanskelig og forholde seg til at jeg kuttet ut morfinen i februar 2020 bare 2mnd etter at jeg knakk ryggen rett av. Jeg er livredd for og krysse noen grenser og biter i meg mer smerter en jeg strengt tatt skulle slippe.

Jeg er så smertelig klar over hvor rusavhengig jeg selv er at jeg får angst bare jeg tenker tanken på og ha smertestillende i hus og ikke minst tanken på og innta disse pillene som ville tatt bort smertene jeg har. Angsten overdøver at jeg faktisk kunne fungert, gjort alt jeg ønsket og gjøre og igjen sitter jeg her og må avlyse en hel dag fordi angsten for medisiner blir for stor. 

Dette er en side av rusfriheten få snakker om men som er en stor del av denne tilværelsen. Når blir egentlig rus, rus? når er det medisiner, og når er det rus? hvor går grensen?

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share