Jeg undrer meg over om dette er det man kaller ett antiklimaks?

I dag har jeg lurt på hvem jeg er uten, uten dette konstante kaoset? uten å aldri rekke rundt? uten å ikke være på vei ett sted eller på vei ifra? uten å gå i 100km/t?

Jeg husker ikke hva jeg gjør til daglig, hvilken rolle jeg har i hverdagen uten å gå på høygir.

I dag prøvde jeg å skrive en liste over tingene som haster, jeg måtte rett og slett ha en liste å gå ut ifra for uten vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vet jo at om noen dager er jeg tilbake til normalen men akkurat i dag kjenner jeg på det jeg tror folk mener med antiklimaks, når man har gått på høygir og plutselig er i mål med noe og man rett og slett ikke husker hvordan livet var før.

I dag har jeg hatt åpent Stova i to timer og nå er jeg hjemme i kasa kaos og vet egentlig ikke hvor jeg skal starte.

Det er rart hvor mye to mennesker klarer å rote!

Grep på må tas og heimen må gå tilbake til normalen igjen, her er mye å ta tak i så arbeidsledig blir jeg nok ikke og Sebastian skal jobbe overtid som gir meg noen flere timer aleine her til og bare gå og sulle.

Dette har vært en merkelig dag men jeg gleder meg til den vanlige hverdagen får satt seg! jeg lengter etter en forutsigbar og stabil hverdag der jeg føler at jeg har kontrollen! litt etter litt finner jeg ut hvem jeg er uten stresset

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share