Hjelp! Systemet friskmelder meg!

I dag kom setningen jeg visste ville komme men som skremmer vannet av meg!😬

 

Setningen jeg har bedt om å ikke få før jeg er klar og som jeg nå egentlig vet at jeg er klar for men som jeg ikke vil ha allikevel.🤭

 

Jeg vet at mange vil «friskmeldes» med det samme og komme utav «systemet» men jeg har sett på det som en trygghet og ei krykke om du vil.

 

Psykisk helse og rus har sluppet meg ifra i dag av, saken min er avsluttet, dem er ikke lenger bekymret.😳

 

Jeg som har vært i systemet hele mitt voksne liv. Det verste er at også psykologen min mener at jeg er ferdig, at jeg er klar for og stå på egne bein, at beina mine holder uten han.

 

Jeg selv er ikke sikker.🤭

 

Det er så skummelt at hver eneste hjelpeinstans nå mener at jeg klarer meg selv jeg som alltid har vært i denne «mottaker av hjelp rollen».

 

 


Inni meg skriker jeg «Hvordan kan dere friskmelde meg?» også kommer jeg på at det er hele fire år siden jeg snudde, fire år der jeg endelig har brukt den hjelpa som finnes der ute og at jeg ikke kan være en bruker resten av livet, andre trenger plassen mer en meg. ❤️

 

Denne dagen her har jammen vært variert! 😳

 

Eksamensinnlevering, tømming og kasting av en hel fryser på fyllinga, avisen har tatt bilder av oss i Pass it on og nå er jeg på vei til styremøte på Skei 🤭 man får det ikke mer variert en dette vell? 😂

 

I morgen reiser vi til Bergen og jeg kjenner at vi begge har godt av ett lite avbrekk! Den siste tiden har vært helt ellevill! 🤭❤️

 

Hver eneste dag klyper jeg meg selv i armen for og sjekke om jeg drømmer eller ei. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å være så heldig og få lov og leve drømmelivet 😍

 

 

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og lg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

2 kommentarer
    1. Du har stått trygt på egne ben lenge nå. Dette klarer du, selv om du føler det litt skummelt at støttehjulene på sykkelen plutselig er borte. Før var de helt nødvendige, men nå holder du balansen helt på egen hånd, Det er helt utrolig, kjempesterkt, og veldig, veldig godt å se. Fortsett å ta vare på hverandre, husk å puste med magen, og fortsett den fantastiske jobben dere gjør for andre.

      Og, – uansett om det føles litt skremmende og uvant: Gratulerer!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg