Hei! Jeg heter Monica

Reklame | Ellos.no

Du ser meg kansje på gata, og tror jeg er en helt vanlig og normal person som har livet på stell og lever livets glade dager, jeg har kansje ikke en eneste bekymring og har hatt ett helt normalt liv, og er som alle andre, men for meg er dette så langt ifra sannheten man kan komme, og jeg passer ikke inn noen plass, jeg har ikke tryggheten i meg selv eller i noen andre, og har aldri hatt muligheten til noe normalt liv. Jeg føler meg ikke normal uten rusen, jeg føler ikke jeg kan stole på meg selv eller noen andre og lever med en konstant usikkerhet inni meg etter mange års mobbing og ett voksenliv som langt ifra har vært normalt. Jeg har aldri hatt noen formel om hvordan man skal leve livet sitt, og jeg har stevet hele tiden. For meg var løsningen rusen, og fra første slurk jeg tok av alkohol da jeg bare var 14-15år gammel, har det vært løsningen på absolutt alt for meg. Den har alltid vært der, om ikke jeg har vært i aktiv rus har alltid rusen vært det jeg har ønsket meg tilbake til, det er i rusen jeg har funnet trøst og støtte, og jeg har ikke vært meg selv uten den. Det er rusen som har formet meg som menneske og jeg vet ikke selv hvem jeg er uten den, så det er vanskelig for meg nå og vite hvem jeg er nå når jeg skal være uten en så stor del av livet mitt som jeg har kuttet. Jeg føler jeg famler i blinde ofte, jeg føler meg aleine selvom jeg er i ett rom fullt i folk, jeg føler jeg ikke er en del av noe og jeg aner ikke hva jeg selv driver med. Jeg blir daglig grepet av en stor panikk som skyter igjennom kroppen min, jeg blir livredd for å feile, mislykkes denne gangen også, for det er det eneste jeg er god på! Det å mislykkes føles trygt for meg, jeg er vant med at mennesker rundt meg er skuffet over meg, det vet jeg hvordan jeg håndterer. Jeg vet ikke hvordan man håndterer når folk har troen på meg eller respekterer meg og det jeg gjør, jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre dette her, og blir grepet av en stor panikk hver gang jeg tenker på det. Jeg ANER ikke hvordan man lever ett normalt liv, og ofte mister jeg nesten troen på dette jeg gjør nå, jeg er redd jeg ikke er sterk nok, for jeg har aldri fullført det jeg har startet på, og har alltid sabotert for meg selv, hva om jeg gjør det denne gangen også? Hva om presset blir for stort?

Jeg føler jeg går med en indre demon som sier at jeg ikke er verdt noe, at det jeg gjør aldri er bra nok, jeg kan like godt gi opp og jeg aldri vil bli noe uannsett. Jeg har bitt meg selv i tunga nå i snart 5mnd, jeg har oversett denne demonen som gjør livet kjipt, jeg har blitt sterkere og blir mer og mer normalisert, men jeg kommer alltid til å ha disse arrene i sjelen min, det er noe jeg må leve med for resten av livet mitt. Jeg kommer til å trenge sinnsykt med støtte og jeg vil bli svak i perioder. Jeg kommer til å miste troen hundretusenvis av ganger, men rusen har tatt ifra meg så mye igjennom livet mitt, og jeg har mistet meg selv så mange ganger at jeg orker ikke å gi den mer, jeg har ikke mer å gi den. Kroppen har bare gitt opp, og jeg vet at om jeg sprekker denne gangen, så er livet over. Jeg bare orker ikke tanken på å ødelegge dette, og jeg er beredt til å kjempe som faen imot alt, men av og til blir jeg svak i troen min og er livredd for å feile denne gangen også.

En vis mann sa en gang til meg at om jeg fikk dårlige tanker eller ble trigget, så skulle jeg tenke tanken helt ut og dette har reddet meg i mange situasjoner. Jeg har ikke vært flink til å praktisere akkurat dette igjennom livet, men jeg føler jeg får bedre og bedre tak på det nå. Spesielt i de øyeblikkene når troen svikter meg.

Livet har ikke vært enkelt for meg, jeg har hatt det dritt mesteparten av livet mitt på ulike måter, og dette vil ta LANG tid for meg. Jeg må bryte absolutt alle mønster, jeg må virkelig forandre alt ved meg selv, og det i en alder på 32år. Da er man ferdiglaga på en måte, og det er vanskelig å bryte disse automatiske reaksjonene i hjernen og kroppen. Det er vanskelig å kjenne på alle disse følelsene fordi jeg ikke har håndtert dem før, og nå kommer alt tilbake. Av og til trenger jeg bare noen som ser meg og som vet hva jeg snakker om, uten å dømme eller gi råd. 

Reebok Classic//Reebok Performance//Reebok Performance//Reebok Performance

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg