Annonseinnlegg

Da har jeg sovet helt ut! Det er ikke ofte jeg sover til 9 og sover så godt så jeg tar med meg alt det positive med akkurat dette og setter merkelig mye pris på det. Søvn er viktig for meg, så att det funker er veldig deilig.
Jeg hadde DEN dagen i går.. den var tung for meg rett og slett og jeg tenker att det hadde blitt veldig falskt for meg å ikke skrive om det i går.. altså jeg har jo tatt ett valg om å være ærlig og åpen, og da tenker jeg att det viktigste er jo å være ærlig når ting ikke går så bra, og en har gått på den smellen som alle snakker om. Mange sier smellen kommer etter ett par mnd, og jeg tenker det var greit att den kom i går, så jeg fikk testet meg skikkelig. Jeg tenker dette var den største smellen siden det var så nært meg. Det var de nærmeste, og dem jeg er gladest i. Jeg tenker att jeg er stolt over att jeg var så klar i min tale, jeg fikk alt ut, også stakk jeg herfra. Jeg tok meg en taxi og fikk tømt meg til en person som viste meg dyp forståelse og to av mine beste venner satt og backet meg opp. Jeg tror kansje att om jeg hadde valgt å dra til noen som selv ikke har vært i denne prosessen ikke hadde helt forstått meg eller opptrådt på samme måte der jeg satt og gråt og bare fikk snakket. Jeg tror kansje att en person som ikke hadde vært i denne prosessen selv ikke hadde forstått att jeg ikke behøvde råd i går, jeg trengte ikke att noen fortalte meg hva jeg skulle gjøre med situasjonen, for det vet jeg så godt selv.
Jeg følte meg lite elsket i går, ikke forstått og jeg følte att alt jeg gjør nå, ikke blir verdsatt og att dem kansje hadde vært likeglad om jeg gikk ut og drakk meg dritings. Jeg tenker att dette er en overgang også for dem rundt meg. Folk er vant med att jeg ikke takler livet mitt, så dem er vant med å være mine armer og ben. Dem er vant med å stille opp for meg, passe på meg og behandle meg som ett barn. Nå slipper dem dette, og rollene er snudd og forandret. Kansje dette er vanskelig, og jeg tenker vi trenger hjelp til kommunikasjon, til å snakke med hverandre på en skikkelig måte og til å finne ut om vi faktisk kan fungere sammen uten å gjøre alt vanskelig for hverandre.
Det er vanskelig å være foreldre for en rusmisbruker, det har jeg all forståelse for og jeg jobber hardt for dette nå. Jeg jobber ikke bare for misbrukerne, jeg jobber også for de pårørerende der ute, som ønsker meg. Jeg er selv pårørende og mine foreldre er det, og det er en vanskelig situasjon. Men nå er det viktig att dem ikke ser meg som den misbrukeren jeg har vært hele livet mitt, men ser hva jeg gjør nå, og ikke klandrer meg for alle de stygge tingene jeg har gjort før, men ser hvor hardt jeg jobber nå, også for dem!
Jeg forteller alle att jeg elsker dem hver eneste dag, jeg kjører rundt for å hjelpe og jeg tenker på hvordan jeg opptrer som medmenneske mot alle jeg møter, fordi hjertet mitt er stort så jeg tenker jeg vil dele dette og ikke den stygge personligheten som kommer frem når jeg er ruset. Jeg vil så gjerne vise alle hvem jeg er, og jeg vet det er umulig. Jeg vil bli dømt, noen kommer til å synes dette er dumt osv, men da har jeg gjort mitt! Om jeg bruker hver eneste dag til å gjøre ting som holder meg rusfri og åpen så får folk ta meg som jeg er, eller bare overse meg. Jeg har ikke tid til henge meg oppi negative ting, eller ta til meg kritikk for det jeg gjør. Jeg har for mange positive ting rundt meg, og så mange fine mennesker som vil meg så godt, att jeg fokuserer på dette.
Selvom jeg og mamma hadde en fight i går, så skal vi tilbringe dagen sammen i dag. Jeg fikk ut alt fra barndom til nå uten att hun fikk kommentere tilbake mens jeg pratet, jeg måtte bare få det ut, siden hun ikke forstår rusproblematikk men har levd hele livet med folk som har hatt problemer, og mye har gått utover henne. Jeg tenker det har preget henne og jeg tenker det er viktig nå att hun ikke blir den som svikter meg fordi jeg trenger henne og elsker henne. Jeg behøver dem nærmeste nå mer enn noengang, og dem må forstå hvorfor dette er så viktig for meg. Jeg sa en ting i går til flere mennesker, og det står jeg ennå for. Jeg går heller ut, kaster meg i sjøen en plass der jeg ikke kommer meg oppigjen, enn å ta en slurk til med tuborg. Jeg dør heller på sykehuset fredag av blodsykdommen jeg har eller ryggen som er knekt enn å drikke mer. Så viktig er det for meg, og dette er ting jeg aldri ville sagt ellers.
Jeg setter selv pris på denne ærligheten min, selvom jeg kan bli veldig engasjert og snakker høyt! Jeg husker ikke sist gang jeg løy til noen nå, og før brukte jeg hele dagene mine til å lyge for meg selv og andre. Det jeg sier er det jeg tenker inni meg, det skal alle vite. Jeg unngår alt av drama, eller ting som kan påvirke meg på en negativ måte. Og om noen snakker om andre så slår jeg ned på dette med en gang.

C4 fra gymgrossisten! Anbefales!