Facebook undrer stadig: hva tenker du på?

Hva pokker skal man tenke når man på jevnlig basis må si hade til sine egne barn?

Det er klart at det har blitt bedre med åra, det er tross alt 13år siden jeg mistet dem men jeg har ikke lært meg kunsten å bli vant med det. Jeg har alltid brukt rusen som bedøvelse etter samværene, jeg har druknet meg i alkoholen med det samme. Nå tenker jeg bare på at jeg skal hjem og bygge opp livet mitt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I så mange år har jeg reist hjem igjen til ingenting, bokstavelig talt! Nå reiser jeg hjem til dette livet som jeg har blitt riktig fornøgd med.

Jeg har hatt det helt fantastisk sammen med barna mine og mange ganger har jeg tenkt på at selv om jeg har gjort mye dumt i livet så har jeg faktisk gjort to helt perfekte ting! Det var og få dem og berike livet med to så fantastiske mennesker ❤️

Vi har spist deilig pizza og gått på shopping i flere timer ❤️ Det høres helt ordinært ut men jeg aner ikke hva dem en gang liker, og få ett lite innblikk i smaken deres og hva som opptar dem er bare GULL verdt for meg! ❤️

Det har vært en lang dag med mange følelser som alltid men denne gangen kjenner jeg null behov for og døyve noen smerte, denne smerten er normalt og helt naturlig. Det er en del av prosessen og faktisk stå i alle disse følelsene, og jeg føler jeg har komt langt på vei til og akseptere det.

Jeg har fortsatt en time igjen til jeg er hjemme men jeg har valgt og se denne tiden i bilen som egenterapi med musikken på full guffe. Tenker det er bedre enn og se på det som en dårlig ting 😁

Bilder av barna kommer aldri på denne bloggen her men jeg har tatt noen blinkskudd på turen ❤️