Det river og sliter inni meg og jeg føler at jeg når som helst vil gå i fullstendig oppløsning, jeg har det virkelig ikke bra med meg selv og teller bare timer for å klare og holde ut! Det er ikke timer som rusfri jeg teller, det er nedtellingen til denne traumeperioden er over og til den kan gi slipp på meg og la meg være i fred 😞 det river meg fullstendig opp og ha det som jeg har det nå og jeg finner overhode ingen mening i dette. Det er for meg helt vanvittig at ett angstanfall på tirsdag ennå skal henge i og dra meg ned når så mange spennende og fine ting skjer rundt meg, men jeg klarer ikke å finne riktig denne gleden inni meg ennå.

I går håpte jeg på en skikkelig smell for å bli ferdig med dette, for det er det eneste som fungerer. Man må ha en skikkelig utblåsning og konfrontere alt man bærer på og ha en skikkelig smell for så å våkne dagen etter og føle seg en smule bedre, men smellen ville ikke komme og det ble nok en dårlig dag med det psykiske terroret inni meg. Jeg er hele tiden på randen til eksplosjonen som jeg venter på og vet kommer, men først må jeg nedi kjelleren til kjelleren virker det som. 

Jeg har sovet helt elendig i natt og er stuptrøtt! Jeg er i Førde med mamma på sykehuset og det eneste jeg lengter etter nå er sengen min hjemme og å grave meg langt nedi den nå, bare glemme hele verden og være skikkelig deprimert! Det er faktisk det eneste i hele verden jeg ønsker akkurat nå utenom å komme tilbake til meg selv og ta tak i disse traumene som ødelegger hele livet mitt i perioder, og nå syns jeg at denne perioden har vart lenge nok!

Det er fryktelig slitsomt å være meg akkurat nå og når jeg ikke har noe positivt å si så lar jeg heller det være 😊 blitt lite blogging for jeg føler ikke helt for å sitte og bare klage og syte 😊 det kunne tross alt vært så mye værre!