Annonsert innlegg
Jeg og min kjære har alltid vært flinke til å gjøre småting til litt større her i hjemmet og før han begynte i jobb så spiste vi frokosten sammen her i den nye stua våres. Vi mekket mat og laget til bordet som vi kjøpte oss med masse fristende ting for oss uten særlig med matlyst, men en iver etter å spise normalt og sunt. For meg som aldri har spist frukoster har dette blitt viktig å gjøre til noe ekstra, for å huske å få i seg den startboosten på morran som jeg vet jeg trenger, men ofte glemmer, og jeg merker att når han er i jobb så sklir jeg litt ut igjen ang maten jeg får i meg. Nå hjelper medisinene mine meg med appetitt men behandlingene jeg nå har begynt på har tatt bort litt av matgleden min.
Vi har ofte laget disse frokostene om til fullverdige dater 🙂 og kosa oss masse her, så nå når han er hjemme på ubestemt tid på grunn av coronafaren så tenker jeg att vi tar tilbake litt av disse gamle tradisjonene vi har laget sammen <3
I dag har vi laget frukost ilag og samlet det vi har i kjøleskapet og det ble skikkelig godt! Nå sitter vi og har ikke klart å spise opp men er Mette for lenge siden. Sånn er det når det du lager virkelig frister, man spiser kansje litt for mye av det. Og ofte er øynene mer sultne enn magen, men vi handler billig mat og kaster ekstremt lite! Men kosthold har blitt veldig viktig for oss! Det er ikke mye jeg handler og lite penger jeg bruker på mat, da jeg trakter etter halvpris og tenker meg godt om når jeg suser igjennom butikkene. For meg er det viktig att det som er i kjøleskapet skal vekke appetitten og matgleden i oss, att vi skal få lyst å lage mat når vi ser hva vi har av utvalg. For det har jeg aldri hatt før. Det har aldri vært noe fristende med mat for meg, og jeg ønsket lenge att jeg bare kunne fått maten intravenøs isteden for å måtte presse i meg den minste ting bare fordi jeg startet å skjelve på hendene og riste i kroppen av att jeg hadde gått altfor lenge uten næring.
Så unner vi oss å kunne spise litt snop, det kan jeg gjøre hver eneste dag i moderate mengder selvsagt, men jeg har aldri dårlig sanvittighet for dette heller. Jeg tenker att når man spiser variert så kan man gjøre slike ting, ja unne seg det man har lyst på. Det er viktig å spise regelmessig og dosere ut maten utover dagen, og jeg går ikke lenger og sulter meg selv igjennom dagen på grunn av stress eller att jeg glemmer meg. For min helse er dette viktig og det har blitt en prioritering for meg å ta vare på meg selv.
Jeg har kommet langt når jeg klarer å være ærlig om problemet mitt, for det har vært noe jeg aldri har snakket om til noen. Jeg har ikke sett att dette er en sykdom, men jeg ser nå att dette har vært en måte å kontrollere noe i livet mitt, vekten eller maten. Når jeg har hatt det dårlig psykisk så har maten vært den eneste tingen jeg har klart å kontrollere, og man merker verken sult eller metthet når man har denne kontrollen.
Det er søndag, og jeg sitter inntullet i dynen fortsatt! Jeg har fred i kroppen og sjelen nok til å bare bli sittende, uten å springe rundt meg 100 forskjellige tanker. Det virker så det roer seg for meg, og jeg merker stor fremgang allerede etter 1 uke med nedtrapping.
Dette blir en nydelig dag, en dag uten dramatikk, uten krangling eller diskusjoner, jeg orker ikke å bruke mer energi på mennesker som aldri vil forstå meg. Det er ikke mitt ansvar lenger, jeg er voksen nok til å ta avstand. På tross av att jeg aldri vil bli vant med følelsen jeg får når jeg blir snakket til som jeg ikke er i en forandring til det bedre. Det er vondt å føle seg så uviktig og uelsket. Men jeg har min kjære som har reddet mitt liv, og jeg vet jeg har han for resten av mitt liv. Så får vi ha mange dater fremover vi to når vi blir gående oppå hverandre her til Coronaen slipper taket i befolkningen våres og vi kan fortsette på den stressende hverdagen vi er vant med.
C4 fra gymgrossisten! Anbefales til trening!
