Annonselinket innlegg
I sta satt jeg her med paden min og snakket med en av mine nærmeste venner, snakket med tanta mi per telefon og snakket med min kjære forlovede som sitter her og koser seg med sola midt i fleisen <3 vi har øvd på bremselengde, og snakket om alle planene fremover i ukene. Dem tar seg tid til min tømming, mitt engasjement også tror jeg dem har det morro på min ferd overalt også. Jeg har ett spennende liv, og deler på alt av goder og opplevelser jeg kan med dem jeg bryr meg om. Jeg mener å tror att jeg har ett stort hjerte, og ønsker å vise alle dette på min vei <3 det er så hærlig å vite att om jeg driter meg ut så har jeg ett stort støttesystem rundt meg som kan plukke meg opp kjapt som pokker, og stoppe det lenge før problemene oppstår! Jeg er glad jeg har en fallskjerm av venner, bekjente og familie som er der for oss nå, og vi er veldig lykkelige sammen.
Jeg og sebben har kommunikasjon og følelser på agendaen, og det har vi hver eneste dag 🙂 vi snakker om tingene som kan oppstå fremover, vi lærer og kjenne hverandre på en åpen og ærlig måte, og lærer oss hvordan vi skal reagere når man ser den andre sliter litt mer enn en selv. Vi strekker oss langt for hverandre, og har en uendelig respekt jeg aldri har hatt for ett annet menneske før. Jeg er så stolt av mannen min som jobber på Asvo hver eneste dag for sosialtrygd, og nekter å ta fri om det ikke er helt nødvendig for mine ville planer hele tiden. Han prioriterer riktig, og han gjør alt han kan hver eneste dag for å gjøre meg sterkere og føle meg elsket. Han forteller hver eneste dag hvor lykkelig han er, og hvor mye jeg gir han og får tilbake. Det går toveis med oss, og vi jobber med kommunikasjon, og om en sliter må man være åpnere om det og ikke lukke seg. Vi må ta problemer med en gang, og sette grenser for oss selv fremover. Oppførsel vi ikke kan akseptere i våres liv må kuttes ut, eller fikses. Vi kan ikke risikere å ta ansvar for andres liv og deres byrder, men kan være en veiviser og vise hvor mye vi klarer å takle av utfordringer og motgang. Jeg tenker att når jeg klarer det, som det var så ille med, så klarer alle det. Og jeg har troen på alle rundt oss som nå ser lyset litt etter litt <3 det er så hærlig å se att små grep som ikke koster meg noenting kan lyse opp en hverdag, eller gi håp til løsning.
Vi har fokus på å snakke sammen, og det har ikke bare med medisinene mine og munnen min å gjøre. Men sebben min er yngre enn meg, han har vært i ett annet miljø og mindre miljø. Jeg har mer erfaring men er ikke belærende for den grunn. Men jeg har ulike erfaringer, jeg har hatt ett normalt liv og ødelagt alt dette på kort tid. Jeg har vist att jeg nekter å gi opp, jeg nekter å bukke under på grunn av att jeg aldri har sett på meg selv som ett offer, eller noen som trenger hjelp.
Jeg har bare vært innlagt en gang, og da dro jeg dit på eget ønske og behov og jeg ble frisk fra narkotika. Jeg kuttet det ut, nektet permisjon og jobbet med meg selv for å kutte alle triggere. Jeg har ikke sett meg tilbake, og nå ønsker jeg att dette skal gjelde også alkoholen. Det hadde vært veldig greit å slippe noe sug og slippe noen store nedturer på veien, og det jobber jeg hardt for nå.
Det er så mye glede på dette kjøkkenet, og jeg tar innover meg alt <3
Spleisen min går oppover og det gleder iveren min <3
https://c.mtpc.se/tags/link/2100849
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. 😉
